Brødrene Aa

Brødrene Aa AS begjærte oppbud og gikk konkurs 30. mai 2025. Dette er en svært trist nyhet for de ansatte, lokalsamfunnet i Hyen og hele den norske industrien. Konkursen skyldes i hovedsak tapet av en stor kontrakt, og er ikke relatert til formuesskatten.

Vi vurderte å utelate analysen av Brødrene Aa, men fordi selskapet har vært mye brukt som eksempel i debatten om formuesskatt, mener vi det er viktig å presentere en grundig, faktabasert gjennomgang. Analysen under bygger på offentlige tall fra årene før konkursen og har som mål å bidra til en saklig og åpen diskusjon – med respekt for alle som er berørt av nedleggelsen.

Våre tanker går til alle som er rammet – både ansatte, eiere og lokalmiljøet som har vært bygget rundt bedriften i generasjoner. Vi håper det kan finnes en løsning som sikrer videre drift etter konkursen.

Faksimile av nettartikkel om Brødrene Aa på norskeid.no

Faksimile: norskeid.no/brodrene-aa/

Brødrene Aa i Hyen er en verdensledende produsent av hurtigbåter laget i karbonfiberkompositt, med rundt 170 ansatte. Bedriften er en sentral hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Daglig leder Tor Øyvin Aa har uttalt til kampanjen «Hvem skal eie Norge?» at formuesskatten «tappar bedrifta for kapital og gjer det vanskeleg å investere vidare». Ifølge Aa legger skatten et betydelig press på bedriftens økonomi og setter arbeidsplasser i fare. Vi har sett nærmere på saken, eierstrukturen, økonomien og skattebelastningen, og sammenlignet påstandene med faktiske tall.

Brødrene Aa AS og
Brødrene Aa Eiendom AS

Siste 10 år:

Beregnet årlig formuesskatt ved en eier:
890 996 kroner

Nødvendig utbytte for å betale formuesskatten:
1 433 392 kroner

Snitt utbytte/konsernbidrag:
2 140 000 kroner

Årlig blir det i snitt tatt ut:
1.5 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten

Tallene er beregnet med dagens ligningsverdi av bokført eiendom. Faktisk formuesskatt kan bli høyere hvis selskapets eiendom senere oppjusteres (der dette er aktuelt).

Argumentene fra artikkelen

Det er lett å forstå bekymringen hos Tor Øyvin Aa og de ansatte ved Brødrene Aa. Bedriften er viktig for både Hyen og regionen rundt, og ingen ønsker at lokalsamfunn og arbeidsplasser skal settes i fare. Argumentene vekker sympati – en tradisjonsrik norsk bedrift som opplever økonomiske utfordringer på grunn av skattebyrder vil naturlig nok gjøre mange urolige. I denne analysen vil vi likevel forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men heller vurdere disse argumentene objektivt ved å sammenligne dem med offentlig tilgjengelige regnskapstall og fakta. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

Formuesskatten truer arbeidsplassene og lokalsamfunnet rundt bedriften.
Formuesskatt på arbeidende kapital er spesielt vanskelig.
Urettferdig kontra utenlandske eiere.
Må betale selv når bedriften går med underskudd.

Analysen

For å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem for Brødrene Aa-konsernet har vi hentet regnskapstall fra Proff.no. Selskapsstrukturen ser slik ut:

Brødrene Aa Eiendom AS
- Nesjane Eiendom AS
- Brødrene Aa AS
  - Aa Innova AS
  - Fjord Montering AS
  - Paradis Nautica AS
  - Eikefjord Elektro AS

Etter en gjennomgang av regnskapene mener vi at de samlede tallene for Brødrene Aa AS og Brødrene Aa Eiendom AS (heretter kalt Brødrene Aa) gir det mest presise bildet av virksomheten. Siden både Brødrene Aa AS og Brødrene Aa Eiendom AS har en datterselskap som vi ikke tar med i analysen bruker vi morregnskapene deres og ikke konsernregnskapet.

Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, utbytte som går fra Brødrene Aa Eiendom AS, samt hva som investeres i andre virksomheter som er relevant. Verdiene i Brødrene Aa danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten knyttet til produksjonen hurtigbåter.

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av Brødrene Aa, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Brødrene Aa har verdien variert voldsomt de siste ti årene, fra 54 millioner kroner i 2014, til nesten 157 millioner kroner i 2017. I 2023 er den litt over 82 millioner kroner, noe som utløser litt under 900 000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være på 1,4 millioner kroner. Ser vi på regnskapet til Brødrene Aa er utbyttet som er tatt ut av selskapet rett over 2,1 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av fabrikkeiendommen. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten. Det er også en graf som viser egenkapitalen, kontantbeholdningen og årsresultatet.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Brødrene Aa med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser egenkapitalen, kontantbeholdningen og årsresultatet til Brødrene Aa de siste ti årene.

Eierens påstander - og våre svar

Påstand 1:

Formuesskatten truer arbeidsplassene og lokalsamfunnet rundt bedriften.

Svar:

Det er ingen tvil om at Brødrene Aa har slitt økonomisk over tid. Lave marginer, et krevende marked og svak lønnsomhet gjennom flere år gjorde situasjonen utfordrende. Da kontraktene på flere båter som skulle leveres ble sagt opp, gikk selskapet dessverre konkurs.

Selv om det alltid vil være ulike meninger om hva som kunne gjort situasjonen bedre, finnes det ingen holdepunkter i regnskapene for at formuesskatten var utslagsgivende. I slike tilfeller er det først og fremst markedskreftene – ikke skattesystemet – som avgjør om arbeidsplasser består.

Vi håper det sikres videre drift på Hyen, slik at arbeidsplassene bevares og båtene fortsatt kan bygges i Norge.

Påstand 2:

Formuesskatt på arbeidende kapital er spesielt vanskelig.

Svar:

Eierne må betale formuesskatt av hele formuen, inkludert "arbeidende kapital". Det er disse driftsmidlene som skaper inntektene og som utgjør formuen i bedriften. Maskiner og utstyr avskrives også hvert år, slik at skattegrunnlaget raskt reduseres. Å fjerne skatt på slike verdier vil i praksis bety at store deler av formuen i næringslivet ikke lenger omfattes av formuesskatten, selv om dette er verdier som skaper inntekter for eieren. Vil du lese mer om hvorfor det ikke er lurt å fjerne skatt på arbeidende kapital så kan du gjøre det her.

Påstand 3:

Urettferdig kontra utenlandske eiere.

Svar:

Et mål om 5 % avkastning er et vanlig minimumsmål for eiere som investerer i næringsvirksomhet. Det gir normalt rom for å betale formuesskatt uten at det går utover driften. Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt i Norge, men forskjellen i skattemessig belastning utgjør bare en liten andel av overskuddet.

I Brødrene Aa har lønnsomheten vært svak over tid, med lave eller negative resultater. Det skaper økonomiske utfordringer uavhengig av hvem som eier selskapet – norske eller utenlandske. Skattesystemet kan ikke kompensere for sviktende inntekter eller krevende markedsforhold.

Påstand 4:

Må betale selv når bedriften går med underskudd.

Svar:

Det stemmer at formuesskatt ikke justeres automatisk etter overskudd eller underskudd. Men akkurat som lønnsmottakere må betale inntektsskatt også hvis de har høye boutgifter eller midlertidige tap, må også eiere bidra jevnt – uavhengig av enkeltår. Hvis formuen fortsatt eksisterer, har man i prinsippet fortsatt økonomisk evne til å bidra. Skatten kan selvfølgelig være mer krevende i år med underskudd, men da finnes det også muligheter for å planlegge, selge aksjer eller hente inn midler uten å svekke selskapets drift – slik mange eiere faktisk gjør.

Konklusjon

Tallene viser at eierne har tatt ut omtrent det som trengs for å betale formuesskatt. Kontantbeholdningen i selskapet har hele tiden vært god nok til å kunne ta ut nødvendig beløp for å dekke formuesskatten. Slik sett viser ikke tallene at formuesskatten utgjør en stor utfordring for eierne.

Bedriftens utfordringer ser først og fremst ut til å ligge i svak lønnsomhet over tid. Samlet resultat de siste fire årene er på minus nesten 55 millioner kroner.