Stillasgruppen

Brian Sjøen sitt ønske om å reinvestere pengene i bedriften er det lett å sympatisere med. I vår analyse har vi lagt følelsene vekk og sett hva tallene forteller oss. Artikkelen i E24 inneholdt ingen tall, så de er hentet fra proff.no og Brønnøysundregistrene. Hovedpoenget til Sjøen er at formuesskatten fører til at de må ta utbytte når de egentlig skulle ønske de kunne reinvestere de pengene i bedriften.

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Siden de fleste selskapene i konsernet ser ut til å jobbe med stillas (produksjon, utleie, eiendommen) og konsernet ikke ser ut til å brukes til å reinvestere overskuddet fra Stillasgruppen til andre ting har vi valgt å bruke konsernregnskapet til Stillasgruppen Holding AS i analysen (kalt Stillasgruppen heretter).

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det utbytte som går fra Stillasgruppen som er relevante. Verdiene i Stilalsgruppen danner også grunnlaget for beregning av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye utbytte som hentes ut av Stillasgruppen, og hva den samlede egenkapitalen i selskapet er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Stillasgruppen har verdien vært stigende. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 65,5 millioner kroner til ca. 110 millioner kroner i 2024. Dette utløser ca. 930  000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være rett under 1,5 millioner kroner. Ser vi på regnskapet til Stillasgruppen er utbyttet som er tatt ut rett over 3,7 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttet må i snitt være på rett over 1 million kroner årlig for å dekke formuesskatten og utbytteskatten. I 2024 ble det tatt ut 9,2 millioner kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av produksjonslokalene. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Skattelistene

For å sjekke at vi treffer noenlunde på estimatene våre har vi valgt å sjekke skattelistene for eier. De viser en formue på rett under 13 millioner kroner for 2023. Våre tall for 2022 (som er de som legges til grunn for 2023) viser en egenkapital på rett over 74 millioner kroner. Med verdsettelsesrabatt og justering for eierandel (24,4%), ender vi opp med en formue på 14,4 millioner kroner. Differansen mellom 13 og 14,4 millioner kroner skyldes høyst sannsynlig personlig formue utenfor selskapet. Dette viser at analysen uten justering for eiendomsverdi treffer ganske bra.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Stillasgruppen med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser årsresultat og egenkapital for bedriften de siste ti årene. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Vår analyse viser at bedriften går godt og at eierenes formuesskatt ikke utgjør en trussel mot selskapet.

Eier har i snitt tatt ut over 3 ganger mer enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten. Det er vanskelig å se at formuesskatten skal ha ført til tapping av selskapet med så store uttak. For året hvor det ble påstått at man måtte ta utbytte mot sin vilje for å betale formuesskatt, var utbyttet betydelig høyere enn nødvendig.

Når det gjelder påstanden om at selskapet måtte ta opp lån for å betale eiers utbytte til formuesskatten, så er det en sannhet med modifikasjoner. Gitt at det var lite likvide midler (kontanter) i selskapet i 2015 og 2016 er det absolutt mulig at det ble tatt opp lån for å betale utbytte, men siden utbytte var betydelig større enn det som ar nødvendig for å betale formuesskatten er det vanskelig å påstå at den var skyld i dette.

I tillegg til artikkelen hos E24 har følgende saker omtalt Stillasgruppen og formuesskatt:

• Klassekampen: Få søker utsatt skatt

• Aftenposten: NHO-vitnets utbytte var fire ganger så høyt som formuesskatten

• Dagens Næringsliv: Ni av ti bedriftseiere sier nei til formuesskatt

• Dagens Næringsliv: NHOs «case»-bløff: utbytte på ti ganger skatten