I debatten blir det ofte nevnt at utenlandske eiere slipper å betale formuesskatt og at det er konkurransevridende. Vi har allerede skrevet litt om dette på siden vår "Påstander og Fakta", men vi ønsket å gå litt dypere inn i saken og lagde derfor denne analysen. Her har vi valgt å se nærmere på hvordan formuen til en som arver 1 milliard kroner utvikler seg avhengig av hvilket land de er bosatt i, og for å se om det kun er i Norge de må skatte av formue.
I Norge betales det formuesskatt. Denne ligger på 1,1% for formuer over 20,6 millioner kroner. For aksjer er det en verdsettelsesrabatt på 20%, noe som gjør at den effektive skattesatsen for aksjer – som jo utgjør størstedelen av formuen til de rikeste – er 0,88%. Norge har ingen statlig eiendomsskatt eller arveavgift, men vi har en utbytteskatt på 37,84%.
Det er stor variasjon i hvordan, og hvor mye, formue beskattes fra land til land. Det er et par land som har formuesskatt, slik vi har i Norge, men arveavgift og eiendomsskatt er adskillig mer vanlig. I tillegg har de fleste land utbytteskatt, slik vi har i Norge. Her er listen av land vi har med og deres satser:
Formuesskatt Arveavgift Utbytteskatt Eiendomsskatt
Norge 0,88% 0% 38,74% 0%
Sverige 0% 0% 30% 0%
Danmark 0% 15% 42% 1,4%
England 0% 40% 39% 0%
Frankrike 0% 45% 30% 1,5%
USA 0% 40% 23% 0%
Sør-Korea 0% 50% 45% 5%
Dette er satser vi har funnet ved et raskt søk, og det er kun de statlige satsene. I både Danmark og USA er det eiendomsskatt på delstats- og kommunenivå som er adskillig høyere enn eiendomsskatten enkelte kommuner har i Norge, men vi har valgt å fokusere på de statlige satsene (vi har likevel tatt med den kommunale delen av formuesskatten i Norge). Vi har også sett bort fra skjermingsfradrag, som kunne sørget for at Norge gjorde det bedre. Alle bunnfradrag og lavere trinn har vi sett bort fra for å gjøre analysen enkel og oversiktlig. Målet er ikke i gi helt nøyaktig tall, men å nyansere debatten om hvor høy skatt vi har på formue i Norge sammenlignet med andre land.
Vi har valgt å se på utviklingen over en periode på 30 år, som er omtrent hvor lang tid det går mellom generasjonsskifter. I analysen har vi for landene med arveavgift valgt den lengste nedbetalingstiden som er lov i det landet. Vi har også valgt verdier for rente (4%), avkastning (7%), utbytte til privat forbruk (1% etter skatt), og andel av formuen i eiendom (25%). Dette er realistiske og konservative anslag for alle parametrene. Regnearket kan ses HER, og lager man en egen kopi kan man justere på tallene for å se hvordan det påvirker utviklingen i formue i de forskjellige landene.
Grafen viser utvikling i formue over et 30 års perspektiv i et utvalg land, gitt at alle starter med en arv på 1 milliard kroner. Regnearket kan du se her.
I utvalget land vi har valgt, havner Norge nøyaktig i midten. Dette gjenspeiler også rapportene fra OECD, som viser at Norge er omtrent midt på når det gjelder skatt på formue.
For nordmannen sin del vokser formuen fra 1 milliard kroner i år 0, til 3,2 milliarder kroner i år 30. Best ut kommer svensken, som vokser sin formue til rett over 5 milliarder kroner. Sør-koreaneren ender opp med minst formue, med et beløp på nesten 1,6 milliarder kroner.
Man ser altså at i samtlige land har den som arver en positiv utvikling i formue over et generasjonsperspektiv. Det betyr at med dagens satser vil formuen til de rikeste fortsette å vokse i samtlige land vi her har sammenlignet, forutsatt at avkastningen blir på nivået vi har valgt.
Det er stor variasjon i måten formue beskattes fra land til land. Å blindt påstå at utenlandske eiere har en fordel blir feil på flere nivå;
at man har mer penger og betaler lavere skatt betyr ikke at man er villig til å betale mer for et selskap – det betyr bare at man sitter igjen med mer til slutt.
mange land har høyere skatt på formue enn Norge, det bare tas inn på andre måter.
Med dagens skattenivå vil formuen til de formuende fortsette å vokse fra år til år, og fra generasjon til generasjon.
Det er altså sterkt misvisende når det fremstilles som om utenlandske eiere slipper unna skatt. I virkeligheten beskattes formuer over tid på svært ulike måter, og Norge havner omtrent midt på treet i sammenligningen.