Lexolve

Det er lett å forstå frustrasjonen når Lexolve og deres gründer forteller om utfordringene ved å bygge en vekstbedrift i Norge. I artikkelen på norskeid.no brukes Lexolve som eksempel på hvordan rammevilkårene i Norge – og spesielt formuesskatten – kan gjøre det vanskeligere å lykkes for gründere og startups sammenlignet med naboland som Sverige. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene. For å vurdere påstandene ser vi nærmere på hvilke konkrete argumenter artikkelen løfter frem.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatten gjør det vanskelig å være gründer fordi man kan bli beskattet av verdier som er bundet i et selskap som ikke har likvide midler.

• Formuesskatten kan gjøre at investorer eller eiere må hente ut penger fra selskapet, selv før det er lønnsomt eller før det har overskudd.

• Formuesskatten kan gjøre det vanskelig å bygge store teknologiselskaper i Norge – og kan føre til at flere gründere flytter ut eller velger å ikke satse.

Vår vanlige metode for å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem, egner seg dårlig for nyoppstartede gründerbedrifter. Derfor har vi tilpasset analysen av Lexolve AS til forholdene i en typisk oppstartsbedrift, men for de spesielt interesserte følger også en analyse etter vår standardmetode lenger nede på siden.

Vi har hentet inn regnskapstall fra proff.no og Brønnøysundregistrene for Lexolve AS.  Det første som slår oss, er at dette – som mange andre gründerbedrifter – har gått med store underskudd de fleste årene, med unntak av 2019. Dette er helt normalt i en oppstartsfase hvor all kapital går til produktutvikling og vekst, og egen lønnsomhet kommer senere.

Gründer Merete Nygaard har gjennomført flere emisjoner, noe som har redusert hennes eierandel til 35,7 % i 2021. Ved utgangen av 2023 har Lexolve AS 63 eiere, hvorav de fleste er selskaper – og den eneste med en betydelig eierpost er gründeren selv.

I motsetning til analysene for mer modne selskaper, har vi her valgt å ta utgangspunkt i den faktiske eierstrukturen, fordi det best reflekterer utfordringene gründere møter etter flere emisjoner. Som ellers i analysene bruker vi formuesskattesatsen for 2025, selv om den er høyere enn det som har vært faktisk betalt tidligere år. Det vil vise om dagens satser ville vært en utfordring, som er nøyaktig det vi ønsker å se på.

På sitt høyeste, i 2021, var egenkapitalen i selskapet 27,5 millioner kroner. Gründeren sin andel på 35,7 % ville med dagens satser ha utløst om lag 60 000 kroner i formuesskatt. For 2022 og 2023 er beløpet rett over 30 000 kroner per år. Dette er altså langt lavere enn det som ofte fremheves som «umulige» formuesskattebeløp i debatten.

Artikkelen på norskeid.no  løfter frem at denne skatten er en tung byrde for norske gründere, og at man slipper den ved å flytte utenlands. Det som ikke nevnes, er hvor store offentlige støttebeløp norske gründere faktisk får fra staten. I regnskapene til Lexolve AS finner vi følgende tilskudd og lån fra statlige aktører:

• 8 216 640 kroner i tilskudd fra SkatteFUNN

• 10 199 000 kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge

• 4 902 125  kroner i tilskudd fra Norsk forskningsråd

• 4 900 000 kroner i lån fra Innovasjon  Norge

Lexolve er avhengig av lønnsom drift eller ny kapital for å kunne fortsette virksomheten over tid. Egenkapitalen er i stor grad bundet i egenutviklet programvare, og utgjør ikke frie midler som kan brukes til å betale formuesskatt eller andre utgifter. Det er uklart om den relativt beskjedne formuesskatten har vært en personlig belastning for gründeren, men den har uansett ikke tappet selskapet for kapital, da det er ikke tatt ut utbytte.

Samtidig har Lexolve mottatt over 23 millioner kroner i offentlige tilskudd og nær 5 millioner i lån fra Innovasjon Norge. I lys av dette fremstår den betalte formuesskatten som relativt beskjeden.

I tillegg til kampanjen til norskeid.no har følgende saker omtalt Oleana og formuesskatt:

• Dagens Næringsliv: En av «de rike» som skal tas, jeg? Virkelig?

• Dagens Næringsliv: Vi ønsker eiere som bidrar til spleiselaget

• Aftenposten: De kjemper mot formuesskatten. Her er skatten deres.