Ut mot formuesskatten

I artikkelen blir det påstått at formuesskatten kan hindre at Norge får nye, store teknologibedrifter. Gründrerne er ærlige om at formuesskatten ikke er et problem for dem i dag, men at den kan bli det i fremtiden.

Argumentene som presenteres er som følger:

• Ved stor kapitalinnhenting øker verdien, og dermed formuesskatten kraftig - beløpene kan være i milliardklassen

• Alternativene da er å selge eller flytte

• Pengene kan ikke hentes ut i ekstra lønn eller utbytte - dermed umulig å betale skatten

• Kan ikke ta opp lån istedenfor emisjon grunnet få eiendeler i tech-startups

• Frykter formuesskatten og exit-skatten skremmer folk med gode ideer ut av landet

Det er helt riktig at verdien øker når man henter inn ny kapital. For formuesskatten er det egenkapitalen som avgjør, og da er mengden kapital som hentes inn helt avgjørende. Formuesskatteverdien vil riktignok ligge langt under markedsverdi, så gründere og alle andre med unoterte selskap får en stor rabatt her.

Gründerene i artikkelen har også rett i at det å ta ut ekstra lønn eller utbytte for å dekke formuesskatten er upopulært, fordi det tapper selskapet og påfører investorene kostnader, men alternativene er betydelig flere enn det som kommer frem i artikkelen. 

Det vanligste valget når summene blir store er et sekundærsalg (altså at gründeren selger noen av sine aksjer), gjerne samtidig som emisjonen (utsteding av nye aksjer). Det er nettopp dette Karl Munthe-Kaas, gründeren av Oda, gjorde, og for den saks skyld Bjørn Kjos i Norwegian og Henrik Müller-Hansen i Gelato, for å nevne noen eksempler. Da selger gründeren en liten brøkdel av sin eierandel for å finansiere formuesskatten og eventuelt litt for egen bruk. Fordelen med dette kontra lønn og utbytte er at kapitalen ikke hentes fra selskapet, men fra gründerens egne formue, ved salg av dens personlige aksjer. 

Det stemmer at en tech-startup ikke kan ta opp vanlige banklån med sikkerhet i eiendeler, men det betyr ikke at lån er umulig, eller for den saks skyld unormalt.

I flere av selskapene vi har analysert har vi sett at SLIP-noter, konvertible lån, opsjonsavtaler osv. har blitt brukt for å hente inn penger uten å øke egenkapitalen i selskapet. Dette er helt vanlige metoder for å planlegge seg rundt formuesskatten for gründeren. Så selv om man ikke kan ta opp et "vanlig" lån, betyr ikke det at selskapet ikke kan låne penger. Dette er riktignok mer vanlig i de tidligere fasene, når det hentes inn litt mindre beløp.

Når det gjelder frykten for at formuesskatten og exit-skatten skal "skremme" folk med gode ideer ut av landet, så er det også her mer nyansert. Enkelte vil nok vurdere å forlate Norge før de starter opp, delvis på grunn av skattene, men kanskje like mye på grunn av det bildet som males av hvor gale det er å starte opp i Norge. Uansett så må denne bekymringen tas på alvor; det er viktig at Norge er et attraktivt sted for gründere.

Uansett, så finnes det løsninger på dette som ikke handler om å fjerne skattene. For de fleste gründere er tilgangen på kapital og statlig støtte i tidlig fase viktigere enn en eventuell skatt om man lykkes. Norge bruker allerede betydelige midler på dette, men det er noe man kan vurdere å øke om det er behov for det for å holde Norge attraktivt for gründere. Det er et mye mer målrettet tiltak enn å fjerne formuesskatten, og det hjelper gründere i den fasen behovet er størst.

Det er også verdt å nevne at formuesskatten faktisk stimulerer til investeringer fordi verdiene holdes synlige og mobiliseres. Uten formuesskatt kunne mye kapital bli liggende passivt i eiendom eller arv i stedet for å kanaliseres inn i vekstselskaper.

Artikkelen tegner et bilde av at formuesskatten gjør det nærmest umulig å bygge store teknologibedrifter i Norge. Vår gjennomgang viser at dette er en grov overforenkling. Sekundærsalg er en etablert og mye brukt løsning for gründere som får høye formuesskatteregninger. I tillegg finnes alternative finansieringsformer som konvertible lån og opsjonsavtaler.

De virkelige flaskehalsene for gründere er kapitaltilgang og støtte i oppstartsfasen – ikke skattenivået dersom man lykkes. Norge har allerede omfattende ordninger, men kan styrke disse ytterligere for å gjøre landet mer attraktivt for nye selskaper.

I stedet for å fjerne formuesskatten, som først og fremst ville gitt milliarder i skattelette til allerede rike formueseiere, bør politikken heller vurdere å:

• Styrke tidligfasefinansiering – flere virkemidler via Innovasjon Norge, Forskningsrådet og såkornfond.

• Legge bedre til rette for sekundærsalg – sikre at gründere har fleksibilitet til å selge små andeler uten at det blir unødvendig komplisert.

• Satse mer på kapitaltilgang i Norge – for eksempel gjennom å stimulere flere norske investorer, pensjonskasser og fond til å gå inn i oppstartsselskaper.

Kort sagt: Norge bør løse reelle utfordringer for gründere i oppstartsfasen, om målet er å bedre situasjonen for gründerne og ikke kapitaleierne.