Dokka Entreprenør

Det virker umiddelbart urimelig at Dokka Entreprenør skal betale store summer i formuesskatt for å ha grus tilgjengelig for beredskap i tilfelle flom. At de har gjort en heroisk innsats ved tidligere flom gjør også at man får sympati med dem. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Eieren må betale formuesskatt på maskiner og utstyr selv om disse verdiene ikke kan brukes til å betale skatten.

• Norskeide beredskapsbedrifter svekkes sammenlignet med utenlandske aktører, som ikke ilegges formuesskatt på samme måte.

• Eieren mener dagens formuesskatt truer det lokale eierskapet og muligheten til å satse på fremtidig utvikling.

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Dokka Entreprenør AS er et datterselskap av Deas Gruppen AS, som igjen er et datterselskap av Ringvold Invest AS. Dokka Entreprenør AS har følgende søsterselskap:

• Anlegg Innlandet AS

• Dokka Entreprenør Eiendom AS

• Innlandet Maskinutleie AS

Vår vurdering er at det er Dokka Entreprenør AS og Dokka Entreprenør Eiendom AS som er del av virksomheten som driver med entreprenørarbeid (heretter kalt entreprenørvirksomheten). Anlegg Innlandet AS har ingen aktivitet av betydning, mens Innlandet Maskinutleie AS driver med maskinutleie, derfor er begge holdt utenfor. 

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra entreprenørvirksomheten som er relevante. Verdiene i entreprenørvirksomheten danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av entreprenørvirksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for entreprenørvirksomheten har verdien vært svært varierende grunnet store uttak av utbytte. I løpet av de siste 10 årene har verdien variert fra ca. 15 millioner kroner til ca. 40 millioner kroner. I 2023 er den 34 millioner kroner, noe som utløser rett over 260 000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være på litt over 420 000 kroner. Ser vi på regnskapet til entreprenørvirksomheten er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut av entreprenørvirksomheten nesten 10 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene. I 2023 ble det tatt ut 18 millioner kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av fabrikk­eiendommen. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av entreprenørvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierens bekymringer støttes ikke av tallene i hverken regnskapet eller forskningen på området. 

Når eieren tar ut nær 40 ganger mer enn det som kreves for å betale formuesskatten, er det vanskelig å hevde at skatten utgjør en reell byrde. Maskiner og utstyr inngår riktig nok i skattegrunnlaget, men de gir også solide inntekter. 

Samlet skattebelastning virker dermed marginal sammenlignet med de store årlige utbyttene. Investeringer og videreutvikling av virksomheten ser heller ikke ut til å bli begrenset — snarere tvert imot.