Mål og Metode

Denne metoden brukes for etablerte selskap. Dette er selskap som typisk har vært i drift i en del år, har vist positive resultat og har lav emisjonsaktivitet.

Hvilke selskap vi analyserer

Vi identifiserer morselskapet og alle datterselskap i konsernet. Analysen bygger på de selskapene som driver kjerne­virksomheten (som regel produksjons- og eiendomsselskap). Dersom morselskapet investerer stort i eksterne prosjekter, bruker vi ikke konsern­regnskapet alene, fordi det kan gi et skjevt bilde av den virksomheten formuesskatten faktisk knyttes til. Små datterselskap omtales, men tas bare med i beregningene hvis de kan endre hoved­bildet.

Slik beregner vi formuesskatt

• Vi legger til grunn at én enkelt privatperson eier hele konsernet. Dette gir den høyeste formuesskatten som kan påløpe og viser dermed et «worst-case»-scenario.

• Uansett hvilket år vi analyserer, bruker vi formuesskatt­satsen for 2025. Det gir et likt sammenlignings­grunnlag og viser om dagens sats hadde vært et problem i tidligere år.

• For unoterte aksjeselskap brukes bokført egenkapital som verdigrunnlag. Hvis vi ser at eiendom trolig er underrapportert i balansen, gjør vi en sensitivitets­test der vi øker bokført eiendom med 50 %.

• Når vi beregner likviditetsbehovet, regner vi ut hvor stort brutto utbytte som må tas ut for at netto­beløpet (etter utbytte­skatt) skal dekke formuesskatten.

Uttak: konsernbidrag og utbytte

Vi måler hvor mye eierne faktisk henter ut av kjerne­virksomheten. Dersom penger først flyttes via konsernbidrag til et holdingselskap, teller vi både konsern­bidraget og eventuelle utbytter fra holdingselskapet. Slik får vi et fullstendig bilde av hva som forlater driften og havner i eierens hender.

Når utbyttet er lavt – vurdering av likviditet og resultat

I tilfeller der utbytte og konsernbidrag er lavere enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten, går vi dypere for å vurdere om dette skyldes reelle begrensninger eller bevisste valg.

Først ser vi på hvor mye virksomheten har stående på posten kasse/bank/post. Dette gir en indikasjon på hvor mye penger som er lett tilgjengelig, og om eierne kunne tatt ut mer uten å svekke den daglige driften.

Dersom dette heller ikke gir et klart svar, sammenligner vi gjennomsnittlig årsresultat de siste fem årene med det nødvendige utbyttet for å dekke formuesskatten. Dersom selskapet over tid har hatt høyere resultat enn nødvendig uttak, tyder det på at skatten kunne vært håndtert økonomisk – også dersom midlene enkelte år bindes opp i investeringer – men da kan man si at formuesskatten hadde hindret investeringer.

På denne måten kan vi skille mellom reelle likviditetsutfordringer og situasjoner der eierne ikke har hatt behov for å ta ut penger, eller har valgt å reinvestere overskuddet i virksomheten. I slike tilfeller kan man anta at eieren benytter andre formuesobjekter til å dekke formuesskatten.

Kontrollen på tallene

1. Egenkapital (verdigrunnlag) hentes fra balansen.

2. Formuesverdi = 0,8 × verdigrunnlaget. Formuesskatt beregnes med et bunnfradrag på 1 760 000 kroner, deretter 1% formuesskatt, og 1,1% fra 20 millioner kroner.

3. Utbytte­behovet er justert for skatten på utbytte, slik at det kommer tydelig frem hvor mye som må hentes ut.

4. Faktiske uttak (konsernbidrag + utbytte) sammenlignes med både formuesskatt og utbytte­behovet.

Hvorfor denne metoden

Ved å bruke den samme satsen for alle år, anta én eier og legge på en konservativ oppjustering av eiendoms­verdier, viser vi hvor høyt formuesskatte­presset maksimalt kan bli. Samtidig kontrollerer vi om kontant­strømmen (konsernbidrag og utbytte) i praksis er mer enn stor nok til å dekke skatten. På den måten får leseren et klart, sammenlignbart svar på spørsmålet: Er formuesskatten faktisk et likviditets­problem for disse bedriftene, eller handler det mest om hvordan skatten oppleves og omtales i offentligheten?

Unntak for nylige kjøp og revalueringer

Dersom et selskap har ervervet en større mengde eiendom eller re­verdifisert eiendom til markedspris de siste 5 årene, bruker vi bokført verdi som estimat for formuesskatte­grunnlaget – uten et ekstra +50 % påslag. I slike tilfeller reflekterer bokført verdi i all hovedsak reell verdi.

Hvorfor vi ikke viser hva eierne faktisk betaler i formuesskatt

Det er flere grunner til at vi ikke fokuserer på hva eierne faktisk betaler i formuesskatt:

• For det første finnes det ingen åpne data for dette. Kun pressen har begrenset tilgang til eldre skattelister.

• For det andre har de fleste eiere komplekse formuesforhold, med ulike eiendeler og gjeld, som gjør det umulig å si nøyaktig hvor mye av formuesskatten som skyldes eierskapet i én enkelt bedrift.

Målet med nettsiden er å undersøke om formuesskatten har vært – eller kunne vært – en utfordring for de aktuelle bedriftene. For å vurdere dette må vi se på hva formuesskatten ville vært dersom én person eide hele bedriften alene. Dette gir et sammenlignbart og prinsippielt utgangspunkt, og gjør det mulig å vurdere hvordan skatten slår ut for selve eierskapet – uavhengig av hvordan eiere faktisk er sammensatt og fordelt.

Merknad om eiendomsverdi

Vi bruker bokført eiendomsverdi i beregningene fordi det er tallet som er offentlig tilgjengelig. Har du dokumentasjon på at Skatteetaten har brukt en høyere verdi? Send dokumentasjonen til innspill@faktaomformuesskatt.no, så oppdaterer vi tallene så raskt som mulig. Målet er å vise mest mulig nøyaktige tall.

Denne metoden brukes på oppstarts- og gründerselskap. Dette er selskap som typisk har vært i drift i få år, ikke har vist positive resultater ennå, og har høy emisjonsaktivitet.

Hvilke selskaper vi analyserer

Vi identifiserer om det er flere datter- eller søsterselskap som kan være aktuelle for analysen, men for denne typen selskap er det oftest ikke så kompliserte selskapsstrukturer.

Slik beregner vi formuesskatt

• Fordi emisjoner er en viktig del av kapitalinnhentingen legger vi til grunn de faktiske eierforholdene i analysen. Før bedriften blir lønnsom gir dette korrekt bilde av hvilke eventuell belastning formuesskatten kan være for gründeren.

• Uansett hvilket år vi analyserer, bruker vi formuesskatt­satsen for 2025. Det gir et likt sammenlignings­grunnlag og viser om dagens sats hadde vært et problem i tidligere år.

• For unoterte aksjeselskap brukes bokført egenkapital som verdigrunnlag. 

Kontrollen på tallene

1. Egenkapital (verdigrunnlag) hentes fra balansen.

2. Formuesverdi = 0,8 × verdigrunnlaget. Formuesskatt beregnes med et bunnfradrag på 1 760 000 kroner, deretter 1% formuesskatt, og 1,1% fra 20 millioner kroner.

Hva vi ser etter

For disse selskapene er det vanligvis ingen utbytte å sammenligne med formuesskatten. Det vi ser etter er hvor mye formuesskatt gründeren må betale, sett opp mot egen lønn, statlige støtteordninger og andre fiansieringsmuligheter. Svarene blir nødvendigvis mindre tallfestet enn i analysen av etablerte selskap, og det er vil ofte være mer skjønn om formuesskatten faktisk utgjør en utfordring for gründeren eller ikke. 

Hvorfor denne metoden

Vi mener denne metoden best svarer på utfordringene en gründer står i når det gjelder formuesskatt. Den tar hensyn til faktisk eierandel og hvor mye man faktisk må betale i formuesskatt for å vurdere hvor stort problemet er i hver enkelt sak.

Den største feilkilden i beregningen av formuesskatt er eiendomsverdi. Formuesskatten beregnes ut ifra egenkapitalen i selskapet, men eiendomsverdien justeres etter utleieverdien. For eldre bygg som ikke har vært rehabilitert på en del år kan eiendomsverdien oppført i regnskapet og formuesverdien brukt til å beregne formuesskatten ha store forskjeller, også utover den oppjusteringen på 50% som vi har tatt høyde for. 

For selskap uten eierskap til fast eiendom er beregningen presis, fordi formuesskatten da følger egenkapitalen i selskapet.

Siden vi tar utgangspunkt i en eier i etablerte selskap, for å best få frem en worst-case scenario, vil den samlede formuesskatten for eierne bli lavere for selskap med flere eiere da de får flere bunnfradrag og lavere sats på en større del av selskapsverdien. Årsresultat, utbytte og alle andre tall er uansett hetet rett fra selskapets regnskap, og påvirkes ikke av hvor mange eiere det er.

For tidligere år vil metoden vi bruker overvurdere formuesskatten noe, siden vi har brukt dagens (2025) satser, bunnfradrag og verdsettelsesrabatter for alle år.