Grans Bryggeri

Det er en følelsesladet artikkel og det er vanskelig å ikke sympatisere med Morten Gran og Grans Bryggeri. Alle ønsker jo at det skal gå bra med norske bedrifter og synes det er leit om de sliter, spesielt bedrifter mange har et forhold til og som har eksistert i mange generasjoner. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Pengene står ikke på konto, men er bundet i produksjon, bygg, maskiner og arbeidsplasser. 

• Urettferdig kontra utenlandske eiere.

• Må betale selv når bedriften går med underskudd.

For å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem for Grans Bryggeri har vi hentet regnskapstall fra Proff.no. Grans Bryggeri er eid av Grans Invest AS og REMA Industrier AS, men like deler. Grans Bryggeri har ett datterselskap, Rygr Brygghus AS. Grans Bryggeri leier sine lokaler fra Grans Eiendom AS. Siden dette er heleid av Grans Invest AS og REMA Industrier AS ikke har noen eiendeler i det, regner vi med at de leier for markedspris. 

Siden leien av lokaler skjer til markedspris er det ingen grunn til å ta det med i analysen her, derfor velger vi å analysere Grans Bryggeri AS alene. Vi vil likevel nevne at eiendomsselskapet har et positivt driftsresultat hvert år. 

Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra Grans Bryggeri som er relevante. Verdiene i Grans Bryggeri danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten knyttet til bryggingen. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av Grans Bryggeri, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Grans Bryggeri har verdien vært stigende de siste ti årene. I 2024 er den 178 millioner kroner, noe som utløser litt over 1,5 millioner kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være på 2,5 millioner kroner. Ser vi på regnskapet til Grans Bryggeri er utbyttet som er tatt ut av selskapet rett over 5 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttebehovet er 1,9 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Grans Bryggeri med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser utviklingen i egenkapital, kontantbeholdning og årsresultat de siste ti årene. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierne har tatt ut mer enn dobbelt av beregnet behov for formuesskatt, samtidig som kontantbeholdningen og omløpsmidlene (kombinasjon av utestående fordringer, varelager og kontanter) har vokst og gjelden er redusert. I 2024 var det 112 millioner kroner i kontanter og 197 millioner kroner totalt i omløpsmidler i selskapet, opp fra hhv. 79 og 130 millioner kroner i 2015. Med så store summer stående passivt i selskapet, samtidig som man tar ut mer utbytte enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten, er det vanskelig å se at formuesskatten skal hindre investeringer eller utgjøre en fare for driften i selskapet.

I tillegg til artikkelen hos NHO har følgende saker omtalt Grans Bryggeri og formuesskatt:

• NRK: Bryggeri-sjef om formuesskatten: – Tapper oss for penger

• Finansavisen: Norske bryggerier fortviler: – Formuesskatten er helt krise

• Norskeid.no: – Skaper dårligere konkurranseevne

• HandelsWatch: Grans-sjefens utenlandske hovedkonkurrenter betaler ikke formueskatt