Oluf Lorentzen

I artikkelen er hele e-posten gjengitt. Vi skal ikke gjengi hele e-posten, men anbefaler alle å gå inn på Aftenposten og lese den. Her er noen av argumentene fra e-posten:

• Må ta ut 40 millioner kroner årlig for å betale den samlede formuesskatten og utbytteskatten for konsernet.

• Samlede skattebelastningen har tredoblet seg

• Utenlandske konkurrenter slipper

• Mottatt henvendelse fra utenlandske interessenter - viser at de har en fordel

• Oppfordrer ansatte til å reflektere over hva dette betyr for deres arbeidsplass

Ifølge proff.no er den samlede egenkapitalen for konsernet 519 millioner kroner, hvorav 152 millioner er kontanter og 220 millioner er aksjer i Norgesgruppen ASA. Aksjene i Norgesgruppen ASA har en ligningsverdi på 2,39 milliarder kroner, slik at den samlede ligningsverdien av konsernet er 2,69 milliarder kroner. Dette utløser en formuesskatt på 24,7 millioner kroner, og det kreves et utbytte på rett under 40 millioner kroner. Mesteparten av dette skyldes imidlertid eierskapet i Norgesgruppen ASA, og ikke eierskapet i Oluf Lorentzen AS. 

Til sammenligning var konsernets årsresultat 173 millioner kroner, og faktisk utbytte i 2024 var 129 millioner kroner, altså både langt over det nødvendige. Resultatet for konsernet har i snitt vært rett over 100 millioner kroner årlig de siste 10 årene, og sterkt økende i perioden.

Men e-posten gikk til de ansatte i Oluf Lorentzen AS. Derfor er det mest relevant å se på driftsselskapet isolert. Her viser regnskapet en egenkapital på 147 millioner kroner, hvorav 93 millioner er kontanter. Det utløser ca. 1,3 millioner i formuesskatt, og krever et utbytte på kun 2,1 millioner for å dekke via utbytte. Til sammenligning var årsresultatet i 2024 hele 33 millioner kroner – omtrent 15 ganger mer enn det som trengs for å betale formuesskatten. 10,9 millioner kroner av dette overskuddet ble overført til morselskapet og tatt ut som del av utbytte der. Altså over 5 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Regnskapet viser at formuesskatten ikke utgjør noen reell trussel mot Oluf Lorentzen – verken driftsselskapet eller konsernet. For å betale formuesskatten trengs utbytter på under en tredjedel av det faktiske utbyttet på konsernnivå. Ser vi på Oluf Lorentzen AS, som tross alt er arbeidsgiver til de ansatte som mottok brevet, er forskjellen mellom formuesskatt utløst av eierskap og resultat levert enda større. 

Belastningen fra formuesskatten har økt, men å si at den er tredoblet er en overdrivelse. Den er godt håndterbar gitt selskapets økonomiske situasjon.

For de ansatte betyr dette at arbeidsplassene ikke står og faller på formuesskatten. At utenlandske aktører viser interesse, skyldes at Oluf Lorentzen er lønnsom og attraktiv – ikke at formuesskatten presser selskapet i kne eller at utenlandske investorer har en fordel.

Når vi først publiserte saken hadde vi ikke fanget opp at aksjene i Norgesgruppen har en ligningsverdi som er betydelig høyere enn den bokførte verdien. Altså er formuesskatten som må betales betydelig høyere enn vårt første anslag som var følgende:

"Dette gir en beregnet formuesskatt på rundt 4,7 millioner kroner. For å dekke dette gjennom utbytte kreves ca. 7,6 millioner kroner – langt unna påstanden om 40 millioner."

Vi hadde også skrevet følgende som ikke lenger stemmer:

"For at 40 millioner kroner skulle være nødvendig, måtte konsernets egenkapital ligge rundt 2,7 milliarder kroner – mer enn fem ganger den bokførte verdien. Martin Lorentzens private formue (511 millioner ifølge skattelistene, med en eierandel på ca. 25%) tyder også på at en stor del av formuene deres er plassert andre steder. Det betyr at utbytter fra Oluf Lorentzen brukes til å dekke skatt som ikke er relatert til selve konsernets verdier."

Vi beklager for feilene i artikkelen, som fikk påstanden til eier om nødvendig utbytte til å se verre ut enn de var, selv om det fremdeles er misvisende, da mesteparten av både utbytte og formuesskatt stammer fra eierandeler i Norgesgruppen ASA og ikke Oluf Lorentzen AS.