Bendiksen Entreprenør

Bendiksen Entreprenør har fått mye oppmerksomhet for for på TikTok og Facebook Reels som eier har tatt del i. Eier Vidar Bendiksen mener det er urimelig å betale skatt på maskiner, utstyr og gruslager – verdier som hovedsakelig er bundet opp i drift, og frykter at formuesskatten skal føre til permitteringer. Videoen har ført til artikler hos Brønnøysunds Avis og norskeid.no. Han advarer også om at norske entreprenører kan bli utkonkurrert av utenlandske eiere uten tilsvarende skattebyrde. Det er lett å forstå bekymringen for både likviditet og norsk eierskap, men hvor stort er dette problemet i praksis?

Vi har sett nærmere på hvor store verdier Bendiksen Entreprenør faktisk har bundet i varelager, hva de betaler i formuesskatt, og om påstanden om utenlandsk konkurranse holder mål.

Bendiksen Entreprenør AS og
Bendiksen Eiendom AS

Siste 10 år:

Beregnet årlig formuesskatt ved en eier:
110 827 kroner

Nødvendig utbytte for å betale formuesskatten:
178 293 kroner

Snitt utbytte/konsernbidrag:
1 417 500 kroner

Årlig blir det i snitt tatt ut:
8.0 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten

Tallene er beregnet med dagens ligningsverdi av bokført eiendom. Faktisk formuesskatt kan bli høyere hvis selskapets eiendom senere oppjusteres (der dette er aktuelt).

Argumentene fra artikkelen

Det er lett å sympatisere med Bendiksen Entreprenør sitt ønske om å unngå permitteringer. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

Formuesskatten kan føre til permitteringer.
Norskeide entreprenørbedrifter svekkes sammenlignet med utenlandske aktører, som ikke ilegges formuesskatt på samme måte.
Formuesskatten presser eieren til å ta utbytte.
Det er problematisk at varelager fører til formuesskatt (fra videoen).

Analysen

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Bendiksen Entreprenør AS er et datterselskap av Vidar Bendiksen Holding AS. Bendiksen Entreprenør AS har ett søsterselskap, Bendiksen Eiendom AS.

Vår vurdering er at det er Bendiksen Entreprenør AS og Bendiksen Eiendom AS som samlet er virksomheten som driver med entreprenørarbeid (heretter kalt entreprenørvirksomheten).

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra entreprenørvirksomheten som er relevante. Verdiene i entreprenørvirksomheten danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten.

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av entreprenørvirksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for entreprenørvirksomheten har verdien vært stigende i hele perioden vi har sett på. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 8 millioner kroner i 2015, til ca. 24 millioner kroner i 2024. 24 millioner kroner i selskapsverdi utløser en formuesskatt på rundt 110 000 kroner. Ser vi på regnskapet til entreprenørvirksomheten er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut av entreprenørvirksomheten rett over 1,4 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene. I 2024 ble det tatt ut 700 000 kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av eiendom selskapet eier. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av entreprenørvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierens påstander - og våre svar

Påstand 1:

Formuesskatten kan føre til permitteringer.

Svar:

Vurderingen av om en bedrift bør permittere ansatte eller ei gjøres vanligvis basert på forventet aktivitet og lønnsomhet, ikke formuesskatt. Selskapet har god lønnsomhet og mye midler på konto, nærmere 10 millioner kroner, så en beregnet formuesskatt på 110 000 kroner er ikke avgjørende for avgjørelsen om permitteringer.

Påstand 2:

Norskeide entreprenørbedrifter svekkes sammenlignet med utenlandske aktører, som slipper formuesskatt.

Svar:

En veldrevet bedrift sikter på minst 5 % avkastning, uavhengig av om eierne er norske eller utenlandske. Formuesskatten reduserer andelen eieren sitter igjen med med en brøkdel, men svekker ikke virksomheten. I Bendiksen Entreprenør har utbyttet vært 8 ganger høyere enn det som kreves for å dekke formuesskatten. Det viser at skatten ikke hemmer bedriften.

Påstand 3:

Formuesskatten presser eieren til å ta utbytte.

Svar:

Regnskapet viser at utbyttet de siste ti årene i snitt har vært på 1 417 500 kroner, mens det teoretiske behovet har vært på 178 293 kroner. Eier har altså tatt ut betydelig mer enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten og da kan man ikke påstå at formuesskatten presser en til å ta utbytte. Ser vi på den største aksjonæren (60%) sin skattemelding for 2023, så viser den en formuesskatt på 38 647 kroner, noe som krever et utbytte på rett over 62 000 kroner om alt skal dekkes med utbytte. Den største eieren sin andel av utbyttet er 850 500 kroner, altså over 13 ganger mer enn nødvendig.

Påstand 4:

Det er problematisk at varelager fører til formuesskatt (fra videoen).

Svar:

Når formuesskatten i helhet ikke er et problem så er naturlig nok ikke skatt på varelageret edt heller. Vi har likevel valgt å synliggjøre hvilke type summer det er snakk om.

Varelageret til bedriften utgjør under 10% av verdien i selskapet, og utløser dermed under 10% av formuesskatten. Ser vi på hva den største aksjonæren faktisk betalte i formuesskatt så utgjør varelageret under 4 000 kroner av dette, mens utbyttet altså i snitt var 850 500 kroner årlig.

Konklusjon

Eierens bekymringer støttes ikke av tallene i regnskapet.

Både teoretisk og faktisk formuesskatt utgjør kun en brøkdel av utbyttet, og det er vanskelig å se at dette da har skadet bedriften på noen som helst måte. Dette støttes også av bedriftens egne uttalelser til media:

"En funfact er at vi på 13 driftsår har omsatt for over en halv milliard med et resultat på over 10 prosent. Takket være solid egenkapital og svært dyktige medarbeidere er bedriften rustet til å stå gjennom noen stormer."