Svinøya Rorbuer AS

Det er lett å forstå at mange heier på suksesshistorien om Svinøya Rorbuer – en familieeid bedrift som har bygget opp et reisemål i verdensklasse midt i Lofotens dramatiske natur. I artikkelen på norskeid.no forteller eier Ole Håkon Sivertsen hvordan formuesskatten gjør det krevende å videreutvikle virksomheten. Han peker på at verdiene er bundet i bygninger og anlegg, og at formuesskatten må betales selv om det ikke tas ut penger til privat bruk.

I denne analysen legger vi følelsene til side og vurderer påstandene i artikkelen opp mot åpne regnskapstall og norske skatteregler. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Eieren må betale formuesskatt på bygninger og verdier de ikke har tatt ut noe fra.

• Formuesskatten tapper midler som ellers kunne blitt brukt til vedlikehold og utvikling.

• Skatten gjør det mindre attraktivt å investere og vokse videre i Norge.

• Det må tas ut utbytte for å betale skatten – til tross for at pengene kunne gjort mer nytte for seg i bedriften.

For å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem for Svinøya Rorbuer-konsernet, har vi hentet regnskapstall fra Proff.no og lagt dem i et åpent regneark (lenke nederst). Konsernet består av holdingselskapet Visit Lofoten AS, datterselskapet Svinøya AS (eiendom), og datterselskapet Svinøya Rorbuer AS (drift), som eies av Svinøya AS. 

Etter en gjennomgang av regnskapene mener vi at de samlede tallene for Svinøya AS og Svinøya Rorbuer AS  (heretter kalt rorbuvirksomheten) gir det mest presise bildet av driften. Verdiene i disse to selskapene danner også grunnlaget for formuesverdien og dermed beregningen av formuesskatt.

Når vi vurderer hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det overføringer fra rorbuvirksomheten som er relevante. I 2023 hadde rorbuvirksomheten en samlet egenkapital på nesten 45 millioner kroner. For unoterte aksjeselskaper brukes egenkapitalen som skattemessig formuesverdi (med enkelte justeringer), noe som tilsvarer litt over 350 000 kroner i formuesskatt. For å betale dette med utbytte, må utbyttet være på rett under 575 000 kroner.

Overføringer fra rorbuvirksomheten til holdingselskapet i 2023 var på litt over 900 000 kroner – godt over det som er nødvendig for å dekke formuesskatten. Ser vi på gjennomsnittet de siste ti årene, har overføringene vært på nær 675 000 kroner årlig, mens det tilsvarende formuesskattebehovet har vært rett over 320 000 kroner. 

Overføringer fra rorbuvirksomheten til holdingselskapet i 2023 var på litt over 900 000 kroner. Dette beløpet fremkommer som årsresultatet i Visit Lofoten AS, og vi legger det til grunn som uttak fra rorbuvirksomheten. Grunnen er at Visit Lofoten AS selv ikke har annen drift, og eiendelene består i hovedsak av aksjer i Svinøya AS. Det er heller ikke ført utbytte eller konsernbidrag i regnskapene, men den eneste realistiske forklaringen på inntektene i Visit Lofoten AS er at det har blitt overført midler fra datterselskapet. Dette er ikke uvanlig i konsern der midler overføres mellom selskapene gjennom internfakturering, renter eller tilbakebetaling av konserninterne lån, og har i praksis samme effekt som konsernbidrag.

Svinøya AS har investert i nye eiendommer flere ganger de siste ti årene. I tråd med vår metode justerer vi derfor ikke opp eiendomsverdien, selv om det kan innebære at den bokførte egenkapitalen er noe lav. En oppjustering på 50 % ville etter vårt syn gitt et mer feilaktig bilde.

En metodisk utfordring i denne analysen er at det ikke er registrert utbytte eller konsernbidrag fra Svinøya AS til Visit Lofoten AS. Regnskapene tilsier likevel at Visit Lofoten AS er et rent holdingselskap, og at dets eneste inntekter kommer fra datterselskapet. Dette gir noe mer usikkerhet enn i selskaper med enklere konsernstruktur. Siden overføringene ligger tett på nivået som kreves for å betale formuesskatten, og fordi noen tall må tolkes indirekte, har vi i tillegg vurdert både likviditet og lønnsomhet.

Likviditeten i rorbuvirksomheten er svært god. Til tross for betydelige investeringer de senere årene, har kontantbeholdningen vært over 15 millioner kroner i hvert av de siste seks årene. I 2023 var den på over 30 millioner kroner.

Også lønnsomheten har vært høy. De siste ti årene har årsresultatet variert mellom rett under 2 og nesten 11 millioner kroner, med et gjennomsnitt på 5,7 millioner kroner.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av rorbuvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Tallene viser at eierne i Svinøya Rorbuer-konsernet over tid har hentet ut langt mer fra virksomheten enn det som trengs for å dekke formuesskatten. Gjennomsnittlig har skatten vært litt over 320 000 kroner årlig, mens overføringene har ligget nær 675 000 kroner – mer enn dobbelt så mye. I 2023 var forskjellen enda større.

Skatten kan i praksis være noe høyere enn beregnet, siden eiendomsverdiene ikke er justert opp. Men lønnsomheten og likviditeten tilsier at konsernet uten videre kunne håndtert en høyere formuesskatt.

Det er riktig at formuesskatt, som annen skatt, reduserer midlene som kan investeres. Likevel viser regnskapene solid overskudd, store eiendomsinvesteringer og en kontantbeholdning som hvert år har vært over 15 millioner – og over 30 millioner i 2023.

Vi finner derfor ingen tallmessig støtte for at formuesskatten svekker utviklingsmulighetene eller truer arbeidsplassene i Svolvær.