The Coring Company

Det høres helt forferdelig ut at gründeren i The Coring Company skal måtte betale 9-10 millioner kroner i formuesskatt "av en lottokupong som ikke er trukket ennå", og at dette kan tvinge henne til å flytte bedriften ut av landet. I artikkelen hos Rana Blad forteller gründer, Frida Volstad, hvordan rammevilkårene i Norge – og spesielt formuesskatten – kan gjøre det vanskeligere å lykkes for gründere og startups sammenlignet med andre land. I artikkelen nevnes det at selskapet så langt ikke tjener penger og at gründeren ikke har betalt formuesskatt. I tillegg til denne informasjonen har vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene. For å vurdere påstandene ser vi nærmere på hvilke konkrete argumenter artikkelen løfter frem.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatten gjør det vanskelig å være gründer fordi man kan bli beskattet av "en lottokupong som ikke er trukket ennå".

• Det føles urettferdig å få en skattesmell før inntjeningen kommer.

• Vurderer utflytting for å unngå beskatning.

Vår vanlige metode for å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem, egner seg dårlig for nyoppstartede gründerbedrifter. Derfor bruker vi metoden for oppstartsbedrifter for The Coring Company AS.

Vi har hentet inn regnskapstall fra proff.no og Brønnøysundregistrene for The Coring Company AS.  Det første som slår oss, er at The Coring Company – som mange andre gründerbedrifter – har gått med store underskudd siden oppstart. Dette er helt normalt i en oppstartsfase hvor all kapital går til produktutvikling og vekst, og egen lønnsomhet kommer senere.

Gründer Frida Volstad har gjennomført emisjoner, noe som har redusert hennes eierandel til 43,6 % i 2024. I tillegg er det hentet inn kapital via SLIP-noter, noe som betyr at investorer har gått inn med penger for fremtidig eierandel. Det betyr at gründeren sin eierandel vil være lavere når dette realiseres. Ved utgangen av 2024 har The Coring Company AS 41 eiere, hvorav de fleste er selskaper.

I motsetning til analysene for mer modne selskaper, har vi her valgt å ta utgangspunkt i den faktiske eierstrukturen, fordi det best reflekterer utfordringene gründere møter etter flere emisjoner. Som ellers i analysene bruker vi formuesskattesatsen for 2025. Siden det her ikke er betalt formuesskatt så langt fokuserer vi på påstanden om fremtidig formuesskatt og utflytting. Vi analyserer også offentlig støtte og hvilken innvirkning det potensielt kan ha hatt på gründeren sin eierandel av selskapet.

Etter siste emisjon er selskapet verdsatt til 600 millioner kroner på papiret. Likevel utløser det ikke en eneste krone i formuesskatt, selv ikke om en person hadde eid hele selskapet.  Med mindre selskapet blir notert på hovedindeksen er det den faktiske egenkapitalen i selskapet som brukes til å beregne formuesskatten. Det betyr at uansett hvor verdifullt selskapet er på papiret så er det pengene på bok som bestemmer hvor mye formuesskatt som må betales. En økning i verdi til 1,8 milliarder, som er nevnt i artikkelen vil fremdeles ikke utløse formuesskatt tilsvarende verdien med mindre selskapet faktisk tilføres 1,8 milliarder kroner i kapital.

Videre har vi valgt å se på hva som skal til for å utløse en formuesskatt på 10 millioner kroner for gründeren, og hvordan statsstøtten selskapet har mottatt potensielt har påvirket gründeren sin eierandel, og dermed fremtidig formue og formuesskatt. Vi har også sett på hvilke grep eier kan ta for å betale formuesskatten, uavhengig av om den blir 100 000 eller 10 millioner kroner.

Unotert emisjon

Det mest sannsynlige i dag er en unotert emisjon, eller eventuelt at man går på Euronext Growth. Skattemessig er disse like, da begge bruker den faktiske egenkapitalen i selskapet for å beregne formuesskatten. Det betyr at gründeren sin andel av egenkapitalen måtte vært på 1,14 milliarder kroner for å utløse 10 millioner kroner i formuesskatt (20% verdsettelsesrabatt, deretter 1% fra 1,76 mill til 20 mill, og 1,1% på overskytende). Dette vil altså da være reelle kontanter og produksjonsmidler, ikke kun "papirverdier". Per i dag er egenkapitalen, justert for FoU (FoU teller ikke med opp mot formuesskatten derfor lavere tall enn fra regnskapet) ca. –30 millioner kroner. For at gründeren sin andel på 43,6% skal bli verdt 1,14 milliarder kroner må selskapet altså tilføres 2,64 milliarder kroner. Tar vi høyde for at de som har bidratt med kapital gjennom SLIP-avtale vil ha rett på noen aksjer, samt at de som skal spytte inn disse pengene også vil kreve aksjer er det nærliggende å tro at eierandelen blir lavere etter kapitaltilførsel.. Hvis vi antar at hun sitter igjen med 20% av aksjene etter SLIP-avtalen er realisert og etter emisjon, så må den totale kapitaltilførselen til selskapet være på 5,73 milliarder kroner. Dette virker særdeles høyt.

Et annet alternativ et at man henter et lavere beløp gjennom en unotert emisjon. Da blir ikke gründeren sin formuesskatt så høy som i artikkelen, men den kan fremdeles bli noen millioner uten at man har hatt mulighet til å ta ut utbytte. Det kan selvfølgelig være problematisk, men kan enkelt unngås ved at man også selger deler av eiers aksjer samtidig som man utfører emisjonen. Da får selskapet friske penger, og gründeren får nok til å betale formuesskatten i flere år fremover, og enda mer om ønskelig.

Børsnotering

Ved en full børsnotering verdsettes aksjene til markedsverdi ved årsskiftet (aksjerabatten på 20 % gjelder fortsatt). Det betyr at formuesskatt kan bli høy dersom eierposten faktisk er verdt mye på børs. Samtidig løses likviditeten normalt i selve noteringen:

• En IPO består nesten alltid av primærsalg (nye aksjer – penger inn i selskapet) og ofte litt sekundærsalg (eksisterende aksjer – penger til eier).

• Selskapet må uansett styrke egenkapital/arbeidskapital før notering. Derfor planlegges en emisjon i IPO-en.

• For eieren kan man legge inn et lite sekundærsalg (ofte 5–15 % av beholdningen) for å dekke formuesskatt og få normal fri flyt. 

For børsnotering på en hovedindeks kreves det vanligvis tilfredsstillende egenkapital (den var negativ for The Coring Company ved utgangen av 2024), og minst 500 aksjonærer. Dette virker ikke umiddelbart mulig i dag, men vi regner på det likevel.

Hvor stor børsverdi måtte til for 10 mill. i formuesskatt?

Med 20 % rabatt på aksjer gir 10 mill. i skatt omtrent 1,14 mrd. kr i børsverdi av eierens post ved årsskiftet. Det tilsvarer følgende selskapets markedsverdi gitt ulike eierandeler:

• 20 % eierandel → ~5,7 mrd.

• 15 % → ~7,6 mrd.

• 10 % → ~11,4 mrd.

• 5 % → ~22,8 mrd.

Ved en børsnotering er det vanlig at gründeren ikke får selge aksjer på 6-12 måneder, men det er mulig å planlegge et lite sekundærsalg i forbindelse med børsnoteringen.

Statsstøtte

Regnskapene viser at The Coring Company har mottatt en samlet støtte på minst 7,5 millioner kroner, i tillegg til lån fra Innovasjon Norge. Uten denne støtten måtte gründeren ha hentet inn mer ekstern kapital og fått redusert egen eierandel ytterligere.  Hvor mye eierandelen hadde blitt redusert er umulig å si med sikkerhet, det avhenger av flere faktorer, men 3 - 10 prosentpoeng, tilsvarende 7 - 22% av gründeren sin eierandel, er nok realistisk. Det betyr i så fall at hvis gründeren ender opp med en formue på 1,14 milliarder kroner og 10 millioner kroner i formuesskatt, så har statens gave bidratt til 80 - 250 millioner kroner av dette. 

Merknad

I note 7 i regnskapet for 2024 skriver selskapet at det har mottatt 2,83 mill. fra Innovasjon Norge og 8,2 mill. fra Enova. I årsregnskapet finner vi inntektsført 3,9 mill. (Enova, 2024) og 1,2 mill. (IN, 2020–21). Vi legger derfor til grunn at resterende beløp enten er innvilget, men ikke utbetalt per 31.12.24, er utbetalt til datterselskap og/eller ført som utsatt inntekt/ mot prosjektkostnader. Statsstøtten kan derfor være høyere enn den vi har brukt i analysen vår. Vi oppdaterer dersom selskapet dokumenterer utbetalinger til morselskapet i 2024. 

Grafen viser utvikling i egenkapital og kontantbeholding i The Coring Company fra oppstart og frem til og med 2024. Alle data brukt i analysen kan du finne her.

Utifra uttalelsene til gründeren ser The Coring Company ut til å ha en lys fremtid i møte. Hvis The Coring Company blir en suksess vil gründeren måtte betale formuesskatt på sikt, men med litt smart planlegging er det på ingen måte en utfordring. Gründeren vil kanskje måtte gi slipp på en liten eierandel for å få dette til, men det bør være håndterbart.

Med tanke på statsstøtten man har mottatt og at det har hjulpet gründeren med å beholde en større eierandel i selskapet enn det som ellers hadde vært mulig, og potensielt gitt henne en ekstra formue på potensielt flere hundre millioner kroner, virker klagingen på at man må betale formuesskatt lite treffende.

Med dagens tall fremstår utflytting mer som et valg for å redusere fremtidig beskatning enn en nødvendighet. Dersom selskapet lykkes og verdiene blir høye, finnes det etablerte løsninger (lite sekundærsalg i emisjon/IPO, carve-out fra lock-up, timing) som gjør formuesskatten håndterbar uten å tappe driften. Å bruke utflytting som forklaring på et akutt likviditetsproblem er derfor lite treffende

I tillegg til artikkelen hos Rana Blad har følgende saker omtalt The Coring Company og formuesskatt:

• Rana Blad: Frykter utflagging av suksessbedrift fra Mo i Rana: – Det er umulig å betale skatt med penger en ikke har

• Norskeid.no: - Jeg må skatte av en lottokupong som ikke er trukket ennå. Det er helt sinnssykt