Vartdal Plastindustri

Det er lett å sympatisere med Vartdal Plastindustri; en hjørnesteinsbedrift som gir tilbake til lokalsamfunnet og bare ønsker å sikre at de kan investere og holde seg konkurransedyktige. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatten reduserer investeringsevnen.

• Formuesskatten svekker konkurransekraften.

• "Når politikken gjør det enklere å eie fra London enn fra Vartdal, da har vi et problem." 

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Vartdal Plastindustri AS er et datterselskap av Vartdal Holding AS. Vartdal Plastindustri AS har ett datterselskap, VD Transport AS.

Vår vurdering er at det er Vartdal Plastindustri AS som er driftsselskapet som skal vurderes i denne sammenheng.  

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra Vartdal Plastindustri som er relevante. Verdiene i Vartdal Plastindustri danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av Vartdal Plastindustri, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Vartdal Plastindustri har verdien vært varierende, grunnet store utbytter. I løpet av de siste 10 årene har verdien variert fra ca. 33,5 millioner kroner i 2018, til ca. 75 millioner kroner i 2016. I 2024 er egenkapitalen på 55 millioner kroner, noe som utløser en formuesskatt på rundt 450 000 kroner. Snittet for de siste ti årene er 441 000 kroner, noe som gjør at et årlig utbytte på rett under 710 000 kroner er nødvendig. Ser vi på regnskapet til Vartdal Plastindustri er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut av selskapet nesten 24 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene. I 2024 ble det tatt ut 25 millioner kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av ­eiendom selskapet eier. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Vartdal Plastindustri med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierens bekymringer støttes ikke av tallene i regnskapet.

Formuesskatten utgjør kun en brøkdel av utbyttet, og det er vanskelig å se at dette da har skadet bedriften på noen som helst måte. Det som reduseres er eiernes muligheter til å investere i andre prosjekter og midler til privat forbruk, noe som også var intensjonen til skatten.