Lerum
Lerum
Embedded Files
Faksimile: norskeid.no/lerum/
På norskeid.no kan man lese om hvordan formuesskatten utgjør en utfordring for Lerum – den 117 år gamle familiebedriften i Sogndal. Administrerende direktør og medeier, Trine Lerum, sier at formuesskatten tømmer investeringsmidlene ved å ramme «arbeidende kapital» – det vil si maskiner, varelager og bygninger som er nødvendige for at bedriften skal kunne vokse og være konkurransedyktig. Ifølge henne må eierne betale skatt av verdier de ikke får likviditet fra, noe som kan gå på bekostning av nye investeringer og videreutvikling.
Men hvor mye støtte gir faktisk tallene for denne påstanden? Vi har undersøkt eierskapsstrukturen, økonomien og uttaket fra Lerum – og sammenlignet påstandene med regnskapsdata og skatteregler.
Lerum
Lerum
Siste 10 år:
Siste 10 år:
Beregnet årlig formuesskatt ved en eier:
1 578 448 kroner
Nødvendig utbytte for å betale formuesskatten:
2 534 504 kroner
Snitt utbytte/konsernbidrag:
6 680 000 kroner
Årlig blir det i snitt tatt ut:
2.6 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten
Argumentene fra artikkelen
Argumentene fra artikkelen
Det er lett å få sympati med en tradisjonsrik, familieeid bedrift som Lerum, som har vært en del av norsk næringsliv i over 100 år. Når administrerende direktør Kristin Lerum uttrykker bekymring for at formuesskatten rammer familieeide bedrifter hardt, og trekker frem at skatten må betales uavhengig av overskudd, fremstår det som et rimelig poeng. Hun peker også på at det kan være vanskeligere for familiebedrifter å hente inn kapital sammenlignet med børsnoterte selskaper.
I denne analysen legger vi følelsene til side og undersøker tallene. Vi ser på hvor mye som faktisk er hentet ut av selskapet, hvor store investeringene har vært, og om formuesskatten ser ut til å ha hindret videre utvikling. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.
Hovedargumentene i artikkelen er:
Formuesskatten rammer arbeidende kapital, som syltetøyfabrikken og utstyr, uten at det følger likvide midler.
Formuesskatten spiser stadig mer av selskapets investeringsmidler.
Utenlandske eiere slipper skatten, noe som kan skape en konkurranseulempe for norske familiedrevne bedrifter.
Familiedreven lokal forankring gir verdi for bygda – men kan være uutholdelig når man må ta ut midler for å betale skatt i stedet for å investere lokalt.
Analysen
Analysen
For å vurdere situasjonen i Lerum og om formuesskatten er et problem, har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Konsernet har følgende struktur:
N.H. Lerum AS (holdingselskap)
Lerum Eigedom AS (eiendom)
N.H. Lerums Saftfabrik AS (ikke aktivt)
Lerum Eigedom Kaupanger Kai AS (omsetning under en million)
Lerum AS (drift)
AS Lerums Saftfabrikk (ingen aktivitet)
Konsernregnskapet til N.H. Lerum AS viser den samlede verdien, lønnsomheten og kontantbeholdningen i produksjonsvirksomheten. Siden konsernet ikke har investert i andre selskaper, og siden det ikke er tegn til at store mengder kontanter stopper opp i holdingselskap, mener vi konsernregnskapet til N.H. Lerum AS gir det mest presise bildet. Dette omtales videre i analysen som Lerum-konsernet.
Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det utbyttet fra morregnskapet som er relevant. Verdiene i konsernet danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten knyttet til produksjonen av saft og syltetøy.
Vi har sett hvor mye utbytte som hentes ut av konsernet, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Lerum-konsernet har verdien vært jevnt økende. I 2023 er egenkapitalen 254 millioner kroner, noe som utløser rundt 2,2 millioner kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte, må utbyttet være på litt over 3,5 millioner kroner. Ser vi på regnskapet er det i 2023 betalt ut 9,2 millioner kroner i utbytte.
For å få med svingninger ser vi alltid på utbytte over flere år. Lerum-konsernet har i snitt betalt i overkant av 6,8 millioner kroner i utbytte per år, mot et beregnet gjennomsnittlig utbyttebehov på rundt 2,65 millioner kroner per år.
Vi har også sett på konsernets likviditet og lønnsomhet. Resultatene har vært sterke, med et samlet overskudd på 225 millioner kroner de siste 10 årene – altså 22,5 millioner kroner i snitt per år. Samtidig har kontantbeholdningen vokst jevnt, og var ved utgangen av 2023 på over 105 millioner kroner. Det har vært betydelige investeringer i perioden, men likviditeten har likevel økt. Det er med andre ord ikke noe som tyder på at skatten hindrer investeringer.
Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Lerumkonsernet med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.
Denne grafen viser egenkapitalen og kontantbeholdningen i Lerumkonsernet de siste ti årene. Grafene og dataen bak kan hentes ut her.
Eierens påstander - og våre svar
Eierens påstander - og våre svar
Påstand 1:
Formuesskatten rammer arbeidende kapital, som syltetøyfabrikken og utstyr, uten at det følger likvide midler.
Svar:
Eierne må betale formuesskatt av hele formuen, inkludert "arbeidende kapital". Det er disse driftsmidlene som skaper inntektene og som utgjør formuen i bedriften. Maskiner og utstyr avskrives også hvert år, slik at skattegrunnlaget raskt reduseres. Å fjerne skatt på slike verdier vil i praksis bety at store deler av formuen i næringslivet ikke lenger omfattes av formuesskatten, selv om dette er verdier som skaper inntekter for eieren. Vil du lese mer om hvorfor det ikke er lurt å fjerne skatt på arbeidende kapital så kan du gjøre det her.
Påstand 2:
Formuesskatten spiser stadig mer av selskapets investeringsmidler.
Svar:
Formuesskatten reduserer eiernes egne midler noe, men de fleste investeringer i nytt utstyr og teknologi finansieres likevel via lån eller ved å reinvestere overskudd fra driften. Norske studier – både fra Frischsenteret og SSB – finner ikke at formuesskatten fører til lavere investeringstakt i bedrifter; snarere ser vi at lån, overskuddsreinvestering og eksterne investorer dekker investeringsbehovet uten at skatten blir en praktisk hindring. Lerums egne regnskap viser at selskapet har gjort betydelige investeringer de siste årene, til tross for formuesskatt. Det tyder på at skatten ikke har vært et reelt hinder i praksis.
Påstand 3:
Utenlandske eiere slipper skatten, noe som kan skape en konkurranseulempe for norske familiedrevne bedrifter.
Svar:
En veldrevet bedrift sikter på minst 5 % avkastning, uavhengig av om eierne er norske eller utenlandske. Formuesskatten reduserer andelen av dette som eierne sitter igjen med noe, men svekker ikke virksomheten. I Lerum har utbyttet vært høyere enn det som kreves for å dekke formuesskatten. Da er det vanskelig å se at formuesskatten skaper behovet for utbytte.
Påstand 4:
Familiedreven lokal forankring gir verdi for bygda – men kan være uutholdelig når man må ta ut midler for å betale skatt i stedet for å investere lokalt.
Svar:
Vi er helt enig i at lokal forankring ofte kan være en stor fordel, og at bedrifter med lokal forankring oftere gir tilbake til lokalsamfunnet. Hva som er uutholdelig for den enkelte eier er subjektivt, men det er verdt å huske at skatteinntektene også går tilbake til lokalsamfunn over hele landet – inkludert bygder som Sogndal.
Konklusjon
Konklusjon
Tallene viser at Lerum-konsernet har levert svært god lønnsomhet og hatt solid likviditet over tid. I snitt har det blitt betalt ut mer enn dobbelt så mye i utbytte som det som kreves for å dekke formuesskatten, også i årene med høyest skattegrunnlag. Samtidig har kontantbeholdningen økt betydelig, og selskapet har investert tungt uten tegn til likviditetspress.
Vi finner derfor ingen tallmessig støtte for at formuesskatten truer investeringer, arbeidsplasser eller familieeierskap i Lerum-konsernet
Page updated
Google Sites
Report abuse