Oleana

Oleana er en av Norges siste tekstilfabrikker – et familieselskap som har holdt liv i strikketradisjonene i Ytre Arna i snart 30 år. I intervjuet på Norskeid.no forteller daglig leder Gerda Sørhus Fuglerud at formuesskatten tærer på likviditeten fordi maskiner, garn og produksjonslokaler er bundet kapital som «ikke kan veksles i penger». Hun frykter at stadig høyere skatt presser familiebedrifter til å redusere investeringer eller selge til utenlandske eiere.

Det er lett å forstå bekymringen når store verdier står i maskinparken og arbeidsplassene ligger i en bygd som har sett mange industriarbeidsplasser forsvinne. Men stemmer det at formuesskatten faktisk truer Oleana?

Oleana AS og
Oleanabutikken AS

Siste 10 år:

Beregnet årlig formuesskatt ved en eier:
163 339 kroner

Nødvendig utbytte for å betale formuesskatten:
262 772 kroner

Snitt utbytte/konsernbidrag:
1 692 336 kroner

Årlig blir det i snitt tatt ut:
6.4 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten

Tallene er beregnet med dagens ligningsverdi av bokført eiendom. Faktisk formuesskatt kan bli høyere hvis selskapets eiendom senere oppjusteres (der dette er aktuelt).

Argumentene fra artikkelen

Det er vanskelig å ikke føle med Oleana når daglig leder Gerda Sørhus Fuglerud beskriver hvordan familiebedriften kjemper for å beholde tekstilproduksjon i Ytre Arna. Ingen liker tanken på at norske arbeidsplasser kan forsvinne fordi eierne må betale en skatt på verdier som er bundet i maskiner og bygninger. I denne analysen legger vi følelsene til side og vurderer påstandene i artikkelen mot åpne regnskapstall og skatteregler. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

Formuesskatten tapper likvide midler fordi verdiene står i maskiner og varelager.
Skatten hemmer muligheten til å investere i nye strikkemaskiner og teknologi.
Utenlandske eiere slipper denne skatten i Norge og får dermed et konkurransefortrinn.
Belastningen kan true lokale arbeidsplasser i Ytre Arna.

Analysen

For å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem for Oleana-konsernet har vi hentet regnskapstall fra Proff.no/Brønnøysund og lagt dem i et åpent regneark (lenke nederst). Konsernet består av morselskapet Oleana Holding AS og to operative datterselskaper: Oleana AS (produksjon) og Oleanabutikken AS (butikk/nettbutikk). Etter en gjennomgang av regnskapene mener vi at de samlede tallene for Oleana AS og Oleanabutikken AS (heretter kalt tekstilvirksomheten) gir det mest presise bildet av driften. Morselskapet ble opprettet i 2016. Det gjør det uegnet for å vurdere hele perioden. I tillegg mener vi tallene fra tekstilvirksomheten gir det mest realistiske bildet av driften og utbytte/konsernbidrag tatt ut av virksomheten.

Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter fra tekstilvirksomheten som er relevante. Verdiene i disse to selskapene danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten knyttet til produksjon og salg av tekstiler.

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av tekstilvirksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for tekstilvirksomheten har verdien sunket en del fra 2015, men vært stabil de siste fem årene, på rundt 19-21 millioner kroner. I 2023 er den 20,8 millioner kroner, noe som utløser litt under 150 000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være på rett under 240 000 kroner. Ser vi på regnskapet til tekstilvirksomheten er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut av selskapene nesten 1,7 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene.

Ifølge regnskapene eier ikke Oleana noen eiendom, slik at oppjusteringen av eiendomsverdi ikke har noen effekt. Det betyr at nødvendig utbytte forblir det samme selv når man justerer for eiendomsverdi.

Merknad:

Proff.no viser rundt 6 mill. kr som «bygninger» for 2019. Note 5 i årsregnskapet dokumenterer at dette faktisk er innredning i leide lokaler. Vi har derfor flyttet beløpet til inventar/utstyr i regnearket for 2019 og årene før. Tekstilvirksomheten eier altså ingen fabrikkbygning og "høy verdi" blir derfor den samme som "lav verdi", men for å holde formatet likt er begge inkludert i grafene.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av tekstilvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierens påstander - og våre svar

Påstand 1:

Formuesskatten tapper likvide midler fordi verdiene står i maskiner og varelager.

Svar:

Eierne må betale formuesskatt av hele formuen, inkludert maskiner og varelager. Det er disse driftsmidlene som skaper inntektene, og selv om tallene viser at varelager utgjør en betydelig del av egenkapitalen, så viser regnskapet at det over tid er tatt ut mer enn det som er nødvendig for å betale formuesskatt. Maskiner avskrives også hvert år, slik at skattegrunnlaget raskt reduseres noe.

Påstand 2:

Skatten hemmer muligheten til å investere i nye strikkemaskiner og teknologi.

Svar:

Formuesskatten reduserer eiernes egne midler noe, men de fleste investeringer i nytt utstyr og teknologi finansieres likevel via lån eller ved å reinvestere overskudd fra driften. Norske studier – både fra Frischsenteret og SSB – finner ikke at formuesskatten fører til lavere investeringstakt i bedrifter; snarere ser vi at lån, overskuddsreinvestering og eksterne investorer dekker investeringsbehovet uten at skatten blir en praktisk hindring.

Påstand 3:

Utenlandske eiere slipper denne skatten i Norge og får dermed et konkurransefortrinn.

Svar:

En bedrift sikter på en avkastning over 5%, uavhengig av om eierne er norske eller utenlandske. Formuesskatten reduserer andelen av dette som eierne sitter igjen med noe, men svekker ikke virksomheten. I Oleana har utbyttet vært høyere enn det som kreves for å dekke formuesskatten. Da er det vanskelig å se at formuesskatten har skapt en ulempe for denne norskeide bedriften.

Påstand 4:

Belastningen kan true lokale arbeidsplasser i Ytre Arna.

Svar:

Oleana har hatt noen år med lavere overskudd. Overskuddene har likevel vært større enn den summen eierne må betale i formuesskatt, så det finnes ingen vesentlige holdepunkter for at formuesskatten truer arbeidsplassene.

Konklusjon

Tallene viser at eierne i gjennomsnitt har tatt ut langt mer kontantstrøm enn det som kreves for å dekke formuesskatten. Over de siste ti årene har maks teoretisk formuesskatten utgjort rundt 225 000 kroner årlig, mens utbytte og konsernbidrag har ligget nær 1,7 millioner – altså nesten åtte ganger høyere.

Selv i perioder med negativt resultat, som i 2018 og 2019, ble det tatt ut vesentlig mer enn det som trengtes for å betale skatten. Det tyder på at formuesskatten aldri har skapt likviditetsproblemer for selskapet.

Totalt sett gir ikke regnskapstallene grunnlag for å hevde at formuesskatten har truet virksomheten eller arbeidsplassene i Ytre Arna.

Strømpris og pandemi

Våren 2020 stoppet store deler av eksportmarkedet opp, og Oleana måtte permittere ansatte, fryse investeringer og søke hjelp utenfra. Bergensavisen beskriver hvordan selskapet fikk et Innovasjon Norge-tilskudd/lån på fem–seks millioner kroner for å finansiere ny maskinpark og sikre videre drift – ledelsen kalte det «pusterommet vi trenger for å komme gjennom pandemien». I 2021 kom det en forsiktig opphenting, men året etter traff energikrisen: ifølge en artikkel i Bergens Tidende skjøt strømregningen i været gjennom 2022, med topp på 400 000 kr i desember. Til sammen betalte fabrikken et millionbeløp i strøm det året, mot 400 000 til 600 000 kr i et normalår. Regnskapene viser samtidig fall i marginene og økt kortsiktig gjeld – tegn på at både pandemien og energikostnadene la et betydelig press på likviditeten. Disse faktorene ser klart ut til å ha vært en større belastning for driften enn formuesskatten.