Hennig-Olsen Is

Det er en følelsesladet artikkel og det er vanskelig å ikke sympatisere med Paal Otto Hennig-Olsen. Alle ønsker jo at det skal gå bra med norske bedrifter og synes det er leit om de sliter. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatt truer bedriften sin eksistens.

• Urettferdig kontra utenlandske eiere.

• Må betale selv når bedriften går med underskudd.

For å vurdere om formuesskatten utgjør et reelt problem for Hennig-Olsen-konsernet har vi hentet regnskapstall fra Proff.no. Konsernet består av morselskapet Hennig-Olsen Holding AS og tre datterselskaper: Hennig-Olsen Is AS, Hennig-Olsen Eiendom AS og Isdisken AS. Etter en gjennomgang av regnskapene mener vi at de samlede tallene for Hennig-Olsen Is AS og Hennig-Olsen Eiendom AS (heretter kalt iskremvirksomheten) gir det mest presise bildet av selve iskremvirksomheten. Årsaken er at Hennig-Olsen Is AS eier produksjonsutstyr og står for den operative driften, mens Hennig-Olsen Eiendom AS forvalter fabrikkbygninger og tomt. Morselskapet, Hennig-Olsen Holding AS, plasserer derimot betydelige midler i eksterne investeringer som ikke reflekterer driften av iskremvirksomheten, og ville derfor gi et skjevt inntrykk dersom vi la konsernregnskapet til grunn.

Vi har valgt ikke å trekke inn Isdisken AS i beregningene. Selskapet har en egenkapital på rundt 500 000 kroner og har totalt betalt  rundt 1,8 millioner kroner i utbytte de siste tre årene. Størrelsen er med andre ord beskjeden, og det er vanskelig å vite hvor sentral virksomheten er for konsernets langsiktige verdiskaping. Å inkludere Isdisken ville derfor ikke endre hovedbildet, men kunne gjort analysen mer utydelig.

Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra iskremvirksomheten som er relevante. Verdiene i iskremvirksomheten danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten knyttet til produksjonen av iskrem. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av iskremvirksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for iskremvirksomheten har verdien vært stabil de siste åtte årene, på rundt 160-170 millioner kroner. I 2024 er den 170 millioner kroner, noe som utløser litt over 1,3 millioner kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være på 2,15 millioner kroner. Ser vi på regnskapet til iskremvirksomheten er konsernbidraget som er tatt ut av selskapene nesten 41 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene. 

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av fabrikk­eiendommen. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av iskremvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten, og med årsresultatet. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Når eierne år etter år tar ut over 38 millioner kroner mer enn det som kreves for å betale formuesskatten, er det vanskelig å hevde at skatten er en belastning for selskapet. Iskremvirksomheten går med solide overskudd, og holdingselskapet investerer betydelig i andre prosjekter. Påstanden om at formuesskatten er i ferd med å «smelte bort et lite stykke norsk industrihistorie» har derfor liten støtte i regnskapene. 

Tallene viser tydelig at Hennig-Olsen har betalt store utbytter og drevet lønnsomt – til tross for formuesskatten.

I tillegg til kampanjen til norskeid.no har følgende saker omtalt Hennig-Olsen Is og formuesskatt:

• Aftenposten.no: De kjemper mot formuesskatten. Her er skatten deres.

• Fædrelansvennen: Hennig-Olsen fronter TV-kampanje: – Overhodet ikke bra