Overhalla Betongbygg

Det er lett å få sympati med Arnt Ove Amdal. Det høres umiddelbart feil ut at en eier skal måtte ta opp lån for å betale formuesskatten.  I denne analysen legger vi følelsene til side og ser på tallene og påstandene opp mot offentlig tilgjengelig informasjon.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatten tapper bedriften for kapital.

• Må betales selv om bedriften går med underskudd (også om man må ta opp lån).

• Konkurransevridende fordi utenlandske eiere slipper.

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Overhalla Betongbygg AS er et datterselskap av Overhalla Gruppen AS. Overhalla Betongbygg AS har et søsterselskap, Overhalla Mekaniske AS.

Vår vurdering er at det er Overhalla Betongbygg AS (heretter kalt Overhalla Betongbygg) som er driftsselskapet, så vi bruker deres regnskap i denne analysen.

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra Overhalla Betongbygg som er relevante. Verdiene i Overhalla Betongbygg danner også grunnlaget for beregning av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av Overhalla Betongbygg, og hva den samlede egenkapitalen i selskapet er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Overhalla Betongbygg har verdien vært stigende. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 24 millioner kroner til ca. 86 millioner kroner i 2024. Dette utløser ca. 719  000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være rett over 1,15 millioner kroner. Ser vi på regnskapet til Overhalla Betongbygg er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut rett over 5,2 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttet må i snitt være på ca. 510 000 kroner årlig for å dekke formuesskatten og utbytteskatten. I 2024 ble det tatt ut 35 millioner kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av produksjonslokalene. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Eiers lønn

Normalt regner vi ikke eiers lønn som uttak fra driften. I dette caset viser vi den likevel som en supplerende indikator, fordi eier har 97 % av selskapet og lønn i praksis kan fungere som substitutt for utbytte/konsernbidrag. Vi inkluderer kun lønn utover 1 mill. kr. Dette inngår ikke i standardmålingen, men vises separat.

Med eiers lønn over 1 mill. kr øker snittuttaket fra ca. 5,2 til rett under 6,4 mill. kr per år. For 2022, 2023 og 2024 var lønnen henholdsvis 3,1, 2,5 og 5,6 mill. kr.

Investering i andre selskap

Regnskapet viser at Overhalla Betongbygg har finansielle anleggsmidler (aksjer/andeler) i andre selskaper. Når slike investeringer gjøres direkte i driftsselskapet, holder det egenkapitalen oppe i Overhalla Betongbygg. Samtidig begrenser det muligheten til å ta utbytte i holdingselskapet i et år med underskudd i driftsselskapet.

Skattelistene

For å sjekke at vi treffer noenlunde på estimatene våre har vi valgt å sjekke skattelistene for eier. De viser en formue på rett over 19 millioner kroner for 2023. Våre tall for 2022 (som er de som legges til grunn for 2023) viser en egenkapital på rett under 30 millioner kroner. Med verdsettelsesrabatt og justering for eierandel (97%) ender vi opp med en formue på rett over 23 millioner kroner. Differansen mellom 19 og 23 millioner kroner skyldes høyst sannsynlig personlig gjeld. Dette viser at analysen uten justering for eiendomsverdi treffer ganske bra.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Overhalla Betongbygg med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Overhalla Betongbygg, inkludert lønn over 1 million kroner, med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser årsresultat og egenkapital for bedriften de siste ti årene. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eier har i snitt tatt ut over 12 ganger mer enn det som er nødvendig for å betale formuesskatten. Det er vanskelig å se at formuesskatten skal ha ført til tapping av selskapet med så store uttak.

Når det gjelder påstanden om at eier måtte ta opp lån for å betale formuesskatten så er det et definisjonsspørsmål. Med tanke på den høye lønnen eier tok ut, har det vært fullt mulig for eier å betale formuesskatten med disse midlene. Sist år Overhalla Betongbygg gikk med underskudd var i 2022, noe som gjorde at det ikke var mulig å planlegge utbytte for det året for å betale formueskatt det påfølgende året. I 2022 og 2023 tok eier ut lønn på 3,1 og 2,5 millioner kroner. Av skattemeldingen for 2023 vet vi at formuesskatten for det året utgjorde rundt 175 000 kroner. Med en lønn på 1,6 millioner kroner etter skatt skal det være fullt mulig å betale formuesskatten også uten å ta opp lån.

I tillegg til artikkelen hos adressa.no har følgende saker omtalt Overhalla Betongbygg og formuesskatt:

• Video hos Fellesaksjonen publisert på TikTok, Instagram og Facebook.

• Artikkel hos Fellesaksjonen: Politikernes jobb burde være å tilrettelegge for at folk tør å satse