Smal-Hans

Den fiktive historien om Smal-Hans, skrevet av Knut Haddal, ble først publisert på Midtsiden i august 2013, og har vært mye delt i sosiale medier og hos Aksjon for Borgerlig Valgseier og Tind Økonomi. Den har vært delt i hver valgkamp siden 2013, og dukker sikkert opp i årets valgkamp også. Siden forfatteren selv er siviløkonom og har jobbet som daglig leder i et regnskapsbyrå, er det naturlig å være ekstra nysgjerrig på om regnestykket i eksempelet faktisk holder vann. Her går vi gjennom historien, punkt for punkt, og vurderer om påstandene stemmer med grunnleggende regnskapsregler og vanlig praksis.

Sammendrag av historien

Kort forklart har Smal-Hans spart opp 2000 kroner. Disse midlene bruker han til å kjøpe to maskiner som produserer tresko. Han ansetter to personer til å lage skoene. 

• Første året har han et overskudd på 100 kroner. Av dette må han betale 22 kroner i selskapsskatt. Så må han betale 15 kroner i formuesskatt på verdien av maskinene, og for å få råd til dette tar han ut 23 kroner i utbytte. Han sitter dermed igjen med 55 kroner i selskapet etter første år.

• Andre året går han med et underskudd på 100 kroner. Han må ikke betale selskapsskatt, men må likevel betale 12,2 kroner i formuesskatt etter avskrivning av maskinene. For å dekke dette selger han en av maskinene for 315 kroner.

• Tredje året blir det et underskudd på 200 kroner. Maskinen er nå verdt 640 kroner, og det står 51 kroner på konto. Formuesskatten blir 6,5 kroner. Smal-Hans har ingen penger selv, og det er ikke lov å ta ut utbytte slik situasjonen i selskapet er, så den siste maskinen må selges og firmaet legges ned.

Skylden for at dette skjer legges på formuesskatten.

Skattesatser i eksempelet

For å få tallene i eksempelet til å stemme ser det ut som følgende skattesatser er brukt:

• Selskapsskatt: 22%

• Formuesskatt: 0,75%

• Utbytteskatt: 34,8%

Dette er ikke så langt fra norske satser, men mangelen på bunnfradrag har stor betydning for små selskaper. I praksis ville en gründer med små verdier aldri betalt formuesskatt i det hele tatt.

Feil i historien

1. Avskrivning

Det er flere åpenbare regnskapsmessige feil i historien som undergraver hele poenget. Den viktigste gjelder avskrivning og hvordan det påvirker både regnskap og kontantbeholdning. Smal-Hans har fått redusert maskinenes verdi for formuesskatten, men avskrivningen påvirker også årsresultatet – og dermed hvor mye skatt han skal betale. Avskrivning skal skje allerede første året, men det er ikke tatt hensyn til i eksempelet.

Hvordan påvirker det historien? 

Dersom Smal-Hans faktisk hadde et overskudd på 100 kroner første året (etter avskrivning), ville han hatt 500 kroner i kontanter, fordi avskrivningen (20% av maskinverdien, ifølge Skatteetaten) føres som en kostnad i regnskapet uten at det forsvinner penger ut. Formuesskatten ville blitt som før, men selskapet ville hatt mer penger på konto etter at alle skatter er betalt. Etter selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt ville han sittet igjen med 455 kroner på konto.

År to går selskapet med 100 kroner i minus, men også dette året vokser pengesummen på konto. Maskinene skal nok en gang avskrives med 20% (av verdien som nå er 1600 kroner), noe som utgjør 320 kroner. Dette er en del av utgiftene, men som året før er det ikke penger ut. Det betyr at kontantbeholdningen vokser med 220 kroner selv om resultatet var 100 kroner i minus. Ny saldo er altså 675 kroner. Total verdi i selskapet er 1955 kroner. Dette utløser en formuesskatt på 14,5 kroner, som Smal-Hans må ta et utbytte på 22,5 kroner for å betale. Med alle pengene i selskapet er det ingen behov for å selge en maskin for å betale dette.

Herfra og ut er historien – hvis man tar hensyn til hvordan avskrivning faktisk fungerer – så forskjellig fra det som er publisert på tindok.no at det ikke er noe grunnlag for å fortsette sammenligningen.

Alternativ tolkning

Det kan hende forfatteren mente at avskrivningene var inkludert, og at Smal-Hans satt igjen med 100 kroner i kontanter etter avskrivning første året. Men det gir nye problemer i regnestykket. Hvis Smal-Hans kun satt igjen med 100 kroner i kontanter etter første år, tilsvarer det et underskudd på 300 kroner. Da skal han ikke betale selskapsskatt, formuesskatten skal være lavere (basert på 1 700 kroner, ikke 2 100), og utbyttet blir 19,5 kroner. Han sitter igjen med 81,5 kroner – ikke 55. Den største utfordringen med denne versjonen, og i den opprinnelige historien, er likevel mangelen på kontanter i år to.

2. Må selge maskin også uten formuesskatt

Selv hvis vi ser bort fra de regnskapstekniske feilene, er det fortsatt et annet stort problem med historien. Dersom Smal-Hans levde i et land uten formuesskatt, og drev samme bedrift med samme lønnsomhet, ville han likevel måttet selge en maskin allerede i år to for å dekke underskuddet – fordi han har for lite penger på konto etter selskapsskatt. 

• I år 1 går Smal-Hans med 100 kroner i overskudd og betaler 22 kroner i selskapsskatt. Han har 78 kroner igjen på konto.

• I år 2 går Smal-Hans med 100 kroner i minus. Han har kun 78 kroner på konto. Det betyr at man mangler 22 kroner og må selge en maskin også uten formuesskatt.

3. Lån og økonomiske valg

I tillegg er det strategiske valg som ikke gir mening. Hvorfor tar ikke Smal-Hans opp lån med sikkerhet i utstyret, eller ordner kassakreditt for å ha likviditet? Med maskiner til 2000 kroner skal det ikke være vanskelig å få noen kroner i lån om nødvendig.

Men det viktigste er valgene Smal-Hans gjør når han starter opp. Han hadde 2000 kroner å investere i et selskap, hva er den klokeste måten å gjøre det på for å skaffe størst mulig overskudd og samtidig ha nok likvide midler til å betjene uforutsette hendelser? Lån. Kjøp for eksempel 4 maskiner. Lån 2600, bruk 1400 av egne midler og ha 600 kroner igjen i likvide midler. Da har du større rom for fortjeneste, fordi du har flere maskiner, samtidig som du har penger på konto dekke uforutsette hendelser og eventuell skatt. Smal-Hans ville også fått lavere formuesskatt siden maskinenes verdi avskrives raskere enn lånet nedbetales. Dette er nok løsningen de fleste ville valgt om de skulle starte opp en slik virksomhet.

4. Andre mangler

Det er mange andre småting man også kan ta tak i. Det stemmer at aksjeloven nekter utbytte ved store og vedvarende underskudd, men de fleste ville uansett ikke gått inn med så mye kapital som aksjekapital. Skal du først skyte inn så mye penger, blir det som oftest som aksjonærlån til bedriften – og dette kan du hente ut igjen selv om selskapet går med underskudd, så lenge det er penger på bok. Dette er helt vanlig praksis blant gründere og eiere av små bedrifter. Som en bonus er tilbakebetaling av aksjonærlån heller ikke skattepliktig, så man slipper utbytteskatt på dette.

At Smal-Hans skulle være overrasket over formuesskatten er også litt rart, for han hadde jo en formue allerede før han kjøpte maskinene.

Eksempelet tar, som tidligere nevnt, heller ikke høyde for bunnfradraget i formuesskatten. Det betyr at Smal-Hans sin formuesskatt ville vært betydelig lavere enn det som brukes i eksempelet.

Konklusjon

Historien om Smal-Hans er laget for å vise hvor galt det kan gå for gründere med formuesskatt, men den tar ikke hensyn til grunnleggende regnskapsregler eller normale strategiske valg for likviditet. I virkeligheten ville Smal-Hans verken trengt å selge maskiner for å betale skatt, eller blitt rammet av formuesskatt i det hele tatt – og uansett måtte han ha funnet en løsning for underskuddene, helt uavhengig av om formuesskatt fantes eller ikke.