Embedded Files
Formuesskatten er et tema som som har blitt forsket på både nasjonalt og internasjonalt. Her vil vi gi en liten oversikt over studier, rapporter og masteroppgaver som har handlet om formuesskatt.
NOUer
NOUer
Gjennomgikk hele skattesystemet.
Foreslo å beholde formuesskatten, redusere verdsettelsesrabatten og redusere satsen.
Utvalget skulle kun vurdere næringslivets tilgang på kapital, og foreslå tiltak som styrker den.
Foreslo å avvikle formuesskatten.
NOU 2022:20 – Skatteutvalget (Torvik-utvalget), 2022. Et helhetlig skattesystem”
Så på hele skattesystemet
Foreslo å redusere formuesskatten og øke bunnfradraget, samt å delvis erstatte den med arveavgift.
Internasjonale rapporter og studier
Internasjonale rapporter og studier
OECD (2018) – "The Role and Design of Net Wealth Taxes in the OECD"
Land med bred kapitalbeskatning og velfungerende arveavgift trenger ikke formuesskatt
Dersom kapitalbeskatning og arveavgift er lav eller fraværende, er formuesskatt en viktig substitutt.
Saez & Zucman (2019) – “Progressive Wealth Taxation”
Analyserer hvilke effekt formuesskatt ville hatt på formueskonsentrajson i USA.
Wealth Tax Commission (UK, 2020) – “A Wealth Tax for the UK”
En uavhengig britisk kommisjon som så på fordeler og ulemper ved formuesskatt.
Anbefalte ikke en permanent formuesskatt.
Anbefalte heller å reformere eksisterende skatter på formue (arveavgift, kapitalinntektsskatt, eiendomsskatt).
Mente en engangs-formuesskatt som et effektivt og rettferdig grep for å skaffe betydelige inntekter og redusere ulikhet.
OECD (2021) – "Inheritance Taxation in OECD Countries"
Handler om arveavgift, men formuesskatt er nevnt i den sammenheng.
Mener en godt utformet arveavgift har færre negative effekter enn formuesskatt.
Rapporten anbefaler reformer for å styrke arvebeskatningen, bl.a. å vurdere en mottakerbasert arveavgift (progressiv skatt basert på hva den enkelte arving mottar).
IMF (2021) – "Fiscal Monitor" (COVID-19-innhenting)
Foreslo en midlertidig skatt på høye inntekter og formuer for å dekke inn kostnadene ved Covid-19.
Piketty, Saez & Zucman (2022) – "Rethinking Capital and Wealth Taxation"
Argumenterer for en helhetlig skattereform.
Mener inntekt, formue og arv må skattlegges progressivt.
Arvede formuer bør skattlegges hardere enn opptjent formue.
Mener en global progressiv formuesskatt er nødvendig for å bremse den voksende formuesulikheten.
IMF (2024) – "How to Tax Wealth" (policy note)
Støtter å skattlegge formue, men mener kapitalinntektsskatt er bedre enn formuesskatt.
Mener land må tette hull i kapitalgevinstbeskatningen.
Arve- og gaveskatt fremheves som viktige verktøy mot oppbygging av dynastiske formuer.
Norske rapporter og studier
Norske rapporter og studier
Har sett på kausale effekter av formuesskatten på investeringer og sysselsetting i små og mellomstore bedrifter som eies av formuesskattepliktige personer.
Hovedfunnet var at økt formuesskatt øker sysselsettingen svakt.
Halvorsen & Thoresen (SSB), 2021. “Fordelingsvirkninger av formuesskatten over livsløpet”
Konkluderer med at formuesskatten i stor grad treffer dem med høy samlet økonomisk kapasitet, og bidrar dermed til progressivitet i skattesystemet utover det inntektsskatten gjør.
Thoresen, Fjærli, Halvorsen m.fl. (SSB/Skatteforsk), 2022. “Formuesskatten og entreprenørbedrifter”
Studien oppsummerer nyere empiriske arbeider om formuesskattens virkninger.
Konklusjonen er at de realøkonomiske virkningene av formuesskatten ser ut til å være svært moderate.
Man finner lite evidens for at formuesskatten fører til systematisk lavere investeringer eller sysselsetting i økonomien som helhet.
Thoresen (2025) – "Formuesskatten og gründerbedrifter"
Hovedkonklusjon: Ingen systematisk negativ effekt på investeringstakten i gründerselskaper samlet sett.
Masteroppgaver
Maren Stranger (UiO, 2009): “Fordelingsvirkninger av endringer i formuesskatten”
Analyserer hvordan endringer i formuesskatten påvirker fordelingen av inntekt og formue i befolkningen.
Hovedfunnet er at formuesskatten virker omfordelende – den betales nesten utelukkende av de rikeste husholdningene.
Undersøker om formuesskatten “tapper” små og mellomstore bedrifter for kapital til investeringer.
Konklusjonen er at det ikke finnes grunnlag for å hevde at formuesskatten skader bedriftenes finansielle situasjon eller hemmer verdiskaping.
Analyserer hvordan formuesskatten påvirker selskaper notert på børs når disse har én dominerende eier.
Hovedfunnet er at formuesskatten ser ut til å påvirke eiernes utbytteatferd, i noen tilfeller, ved at utbytteutbetalingene for å økes for å dekke skatten.
Vurderer hvorvidt dagens formuesskatt er effektiv, samt om det finnes alternativer til dagens modell.
Konklusjonen er at formuesskatten har betydelige svakheter mht. effektivitet og rettferdighet.
Forfatterne argumenterer for at alternative former for kapitalbeskatning – som en riktigere eiendomsskatt eller arveavgift kombinert med lavere formuesskatt – kan oppnå fordelingsmålene på en mer effektiv måte.
Oppsummering av hovedfunnene
Oppsummering av hovedfunnene
De fleste internasjonale rapporter og økonomiske analyser er enige om at formueskonsentrasjonen har økt, og at beskatning av formue er et nødvendig virkemiddel for å dempe ulikhet. Samtidig fremhever mange (IMF, OECD, Verdensbanken) at arveavgift og eiendomsskatt ofte er mer målrettede og mindre vridende verktøy enn en ny eller styrket årlig nettoformuesskatt.
Norske registerstudier (Frischsenteret, SSB) finner ingen store negative effekter av dagens formuesskatt på investeringer eller sysselsetting, og tvert imot svake positive utslag i enkelte familieeide bedrifter. Internasjonale studier anbefaler gjerne at land uten formuesskatt først skal styrke arve- og kapitalinntektsskatter, mens land som allerede har en formuesskatt, kan velge å beholde den, eventuelt i en mer optimal utforming.
Avsluttende kommentar
Avsluttende kommentar
Torvik-utvalget (NOU 2022:20) illustrerer nettopp det politiske kompromisset: Ved å redusere formuesskatten for å lette byrden på mange, samtidig som en gjeninnført arveavgift sikrer at store formueoverføringer fortsatt beskattes, oppnås et balansepunkt mellom effektivitet og omfordeling. Til syvende og sist er nivået på den totale beskatningen av formue – kombinasjonen av formuesskatt, arveavgift, eiendomsskatt og kapitalbeskatning – ikke et rent teknisk spørsmål, men et politisk valg om hvordan man vil fordele skattebyrden i samfunnet, og hvor store økonomiske forskjeller man ønsker.
Page updated
Google Sites
Report abuse