Førre Trevarefabrikk

Førre Trevarefabrikk er en familieeid bedrift som ble startet i 1950. Tredje generasjon Førre gjør seg nå klar til å ta over driften, men frykter at formuesskatten skal gi de utfordringer. Ingen ønsker at norske bedrifter skal slite på grunn av formuesskatten så det er umiddelbart lett å få sympati med denne fremstillingen. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. Ingen tall av noe slag (formue, formuesskatt, overskudd/underskudd, osv.) var gitt i artikkelen, så vi har hentet relevant informasjon fra regnskapene.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Utenlandske eiere slipper.

• Formuesskatten må betales selv om du går i overskudd eller underskudd.

• "Med så høye skatteutgifter på verdier som allerede er bundet opp i maskiner, bygninger og arbeidsplasser, blir det nesten umulig [å føre bedriften videre]." 

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Førre Trevarefabrikk AS er datterselskap av Førre Eiendom AS.

Vi vurderte å ta med Førre Eiendom AS som del av analysen, men fordi de har investert betydelige summer i andre selskap ble det vanskelig å skille dette fra Førre Trevarefabrikk sin aktivitet. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om kun Førre trevarefabrikk AS.

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra Førre trevarefabrikk som er relevante. Verdiene i Førre trevarefabrikk danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av Førre trevarefabrikk, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for Førre trevarefabrikk har verdien vært stigende i hele perioden. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 5,6 millioner kroner i 2015, til ca. 12,4 millioner kroner i 2024. Egenkapitalen i 2024 utløser en formuesskatt på rundt 80 000 kroner. Snittet for de siste ti årene er 44 000 kroner, noe som gjør at et årlig utbytte på rett over 70 000 kroner er nødvendig. Ser vi på regnskapet til Førre trevarefabrikk er det ikke tatt ut noe konsernbidrag eller utbytte fra bedriften de siste 10 årene.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av ­eiendom selskapet eier. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Med ingen utbytte må vi også se på utvikling i egenkapital, kontantbeholdning og se hva pengene som har blitt igjen i selskapet har blitt brukt til. 

Egenkapital har som tidligere nevnt vært økende i perioden. Kontantbeholdningen har også hatt en positiv trend, med noen få unntak. I 2015 var den på 567 000 kroner, mens den i 2024 er på 3,26 millioner kroner. Det er gjort noen mindre investeringer i tiårsperioden, som ser ut til å summere seg til et par millioner kroner. Der vi ser den største endringen er derimot i posten "gjeld til kredittinstutisjoner", som har gått ned fra 5,7 millioner kroner i 2015 til 401 000 kroner i 2024. En reduksjon på 5,3 millioner kroner.

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av Førre Trevarefabrikk med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser utvikling i egenkapital, kontantbeholdning og årsresultat over de siste ti årene. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eierens bekymringer støttes ikke av tallene i regnskapet.

Formuesskatten utgjør kun en liten andel av overskuddet. At eier har klart å betjene det uten å ta utbytte, og heller brukt overskuddet til å betale ned lån, viser at dette i realiteten ikke har vært et problem.

I teksten nevnes det at nevøen vil måtte betale mellom 20 000 og 30 000 kroner i måneden i formuesskatt når han tar over. For at dette skal stemme må formuen utgjøre mellom 30 og nesten 50 millioner kroner. Det er langt mer enn Førre Trevarefabrikk alene, og inkluderer nok Førre Eiendom AS og deres andel i blant annet Hamrane Eiendom AS. Førre Eiendom AS sin eierandel i Hamrane Eiendom har gitt dem et utbytte på mellom 500 000 og 1 millioner kroner hvert år siden 2016. Dette er alene mer enn det som trengs for å betale formuesskatten for alle eierandelene.