Brunstad Møbel

Det er umiddelbart lett å sympatisere med eieren av Brunstad Møvel. Alle forstår at det føles feil å måtte betale skatt samtidig som bedriften taper penger. I denne analysen skal vi forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på de faktiske argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere det opp imot offentlig tilgjengelig informasjon. I artikkelen er det nevnt at man måtte betale 401 000 kroner i formuesskatt i 2023, og at Brunstad Møbel utgjorde 38 millioner kroner av formuen. Det ble også opplyst om at det ble tatt ut 1,1 millioner kroner i utbytte i 2023 for å betale formuesskatten. Vi har lagt til grunn tallene fra regnskapene slik vi alltid gjør, men vi har også laget en utregning basert på de oppgitte tallene og justert verdiene bakover i tid i tråd med dette.

Hovedargumentene i artikkelen er:

• Formuesskatten kveler skapergleden.

• Må betales selv om bedriften går med underskudd.

• Konkurransevridende fordi utenlandske eiere slipper.

For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall. Brunstad AS er et datterselskap av Hadi Invest AS. Brunstad AS har et søsterselskap, Brunstad Ipr AS.

Vår vurdering er at det er det er Brunstad AS som står for møbelproduksjonen, men at det er såpass lite aktivitet i Brunstad Ipr AS og at Hadi Invest AS ikke brukes til andre investeringer, slik at vi kan bruke konsernregnskapet til Hadi Invest AS som utgangspunkt.

Når vi skal vurdere hvor mye eieren faktisk henter ut av virksomheten, er det konsernbidragene og eventuelle utbytter som går fra møbelvirksomheten som er relevante. Verdiene i møbelvirksomheten danner også grunnlaget for beregning av formuesskatten. 

Vi har sett hvor mye konsernbidrag og utbytte som hentes ut av møbelvirksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for møbelvirksomheten har verdien vært synkende. I løpet av de siste 10 årene har verdien falt fra ca. 44 millioner kroner til ca. 23 millioner kroner i 2023. Dette utløser rett over 165  000 kroner i formuesskatt. Skal man betale det med utbytte må utbyttet være nesten 270 000 kroner. Ser vi på regnskapet til møbelvirksomheten er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut rett under 960 000 kroner årlig i snitt de siste 10 årene. I 2023 ble det tatt ut 1,16 millioner kroner i utbytte.

Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av fabrikk­eiendommen. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt "høy verdi", mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet er kalt "lav verdi". I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet og konsernbidraget, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.

Eiers opplyste tall

I artikkelen har vi fått opplyst av eier at formuesskatten var på 401 000 kroner i 2023, inkludert annen formue, og at møbelvirksomheten utgjorde 38 millioner kroner av formuen. Det betyr at formuesskatten for møbelvirksomheten utgjorde ca. 380 000 kroner i 2023. Differansen mellom våre tall og de oppgitte tallene skyldes høyst sannsynlig at fabrikkeiendommen er verdsatt veldig lavt i regnskapet fordi den har vært i bedriftens eie over lang tid. Dette er som nevnt et av de største usikkerhetsmomentene i analysen. Denne analysen tar hensyn til de oppgitte tallene og har justert eiendomsverdien slik at den er så høy a man får rett verdi og formuesskatt i 2023. Denne eiendomsverdien brukes for tidligere år også, men justeres ned med 3 prosent årlig for å ta høyde for at eiendom generelt har steget i verdi. 

Ved å bruke disse tallene viser analysen at den årlige formuesskatten i snitt har vært 423 564 kroner de siste ti årene, noe som har gjort det nødvendig med et utbytte på 681 409 kroner årlig. Det faktiske utbyttet er på 959 000 kroner årlig. 

Denne grafen sammenligner penger tatt ut av møbelvirksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser samme sammenligning som grafen over, men bruker formuesskatten oppgitt av eier for 2023, og tilsvarende justerte tall bakover i tid. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Denne grafen viser årsresultat og egenkapital for bedriften de siste ti årene. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.

Eier har i flere år tatt ut noe mer utbytte enn det som var nødvendig for å betale formuesskatten, særlig i årene med bedre inntjening tidligere i perioden. Etter hvert som bedriftens resultater har blitt svakere, har også utbyttene falt – og de siste årene har det meste av utbyttet gått med til å dekke formuesskatten. Når driften går med underskudd, er likviditet en knapp ressurs for enhver eier. I slike situasjoner oppleves formuesskatten ofte som en ekstra byrde, selv om den ikke er hovedårsaken til tapene. Hvorvidt det har vært helt nødvendig å ta ut utbytte kun for å betale skatt, eller om det kunne vært gjort på andre måter, kan vi ikke si ut fra regnskapene alene.

Hovedproblemet er likevel det vedvarende driftsunderskuddet. Spørsmålet er om man skal lage skattereglene for å hensynta bedrifter som går med kraftige negative resultat over tid, eller om man skal se på forventet avkastning. Det er et politisk spørsmål som vi ikke svarer ut her. Skattereglene kan uansett ikke gjøre en ulønnsom virksomhet lønnsom, men de kan bestemme hvor smertefull omstillingen blir. Noen økonomer peker på at formuesskatt kan utløse «kreativ destruksjon», der kapital flyttes fra svakt lønnsomme til mer ­lønnsomme prosjekter. Effekten forutsetter at arbeidskraft og kapital faktisk finner ny, ­lønnsom anvendelse – noe som er mer usikkert i små industrikommuner. Også dette er en politisk avveiing som vi ikke svarer ut her.