Trive

I tillegg til artikkelen hos Finansavisen har vi brukt en artikkel hos Shifter og en Reels-video fra Finansavisen sine Facebook-sider som grunnlag. Vi har også sjekket regnskapet hos Proff.no, for å få nøyaktig egenkapital. 

Informasjonen vi fant er som følger:

• Estimert markedsverdi er 100 millioner kroner.

• Formuesgrunnlaget ved utgangen av 2025 er negativt etter fratrekk av immaterielle eiendeler. Selv uten slikt fratrekk ender man under bunnfradraget.

• Sebastian Linge Schwaiger sin eierandel er 93,4%.

• SLIP-noter og en mulig emisjon reduserer eierandelen til 55% ved utgangen av 2026.

Sebastian Linge Schwaiger må altså ikke betale formuesskatt for sin eierandel i Trive AS. I artikkelen nevnes det som eksempel å hente ti millioner kroner, og bli verdsatt til 100 millioner kroner. Dette vil, ifølge Schwaiger, føre til en skatteregning på millioner. Hvor mange millioner og hvorfor forklares ikke i artikkelen.

Med 55% eierandel vil Sebastian Linge Schwaiger sin eierandel ha en markedsverdi på 55 millioner kroner. Formuesskatten beregnes derimot ut fra skattemessig verdi, ikke markedsverdi. Hvis selskapet får inn penger slik at de har disse 10 millionene på bok ved årsslutt, og alt annet ellers er likt, vil formuesverdien av selskapet være 80% av ca. 9,35 millioner kroner. Med en eierandel på 55% vil Sebastian Linge Schwaiger sin andel ha en formuesverdi på 4,11 millioner kroner. Etter et bunnfradrag på 1,9 millioner kroner vil det han må betale formuesskatt på utgjøre 2,21 millioner kroner, og skatteregningen vil bli 22 100 kroner.

Skal formuesskatten bli "millioner", slik Schwaiger snakker om, må formuesverdien være betydelig høyere. Gitt hans eierandel på 55% må hans andel av formuesverdien være over 230 millioner kroner for å gi en formuesskatt på 2 millioner kroner. Altså må selskapet samlet ha en formuesverdi, og i praksis kontanter, på rundt 420 millioner kroner. Over 40 ganger mer enn eksempelet til Schwaiger.

I samme periode som Schwaiger beskriver formuesskatten som en byrde, har selskapet fått betydelig offentlig støtte. Innovasjon Norge innvilget i 2025 to etablerertilskudd på til sammen 1,15 millioner kroner, og selskapet har i tillegg fått 74 955 kroner i SkatteFUNN-fradrag. Til sammen er det rundt 1,2 millioner kroner. Eiere og investorer har til sammenligning skutt inn 3,36 millioner kroner. Omtrent en fjerdedel av kapitalen selskapet har fått tilført, kommer altså fra det offentlige. Støtten krever ikke at gründeren gir fra seg aksjer. Det er en del av forklaringen på at Schwaiger fortsatt eier over 90 prosent av selskapet.

Ved utflytting slipper Schwaiger å betale denne formuesskatten, men til gjengjeld må han betale en exit-skatt. Exit-skatten beregnes ut fra gevinsten, som er markedsverdi minus det han betalte for aksjene. Det betyr at flyttingen til Sverige utløser 37,84% skatt på dagens markedsverdi på 55 millioner kroner, minus 30 000 kroner. Det gir en skatteregning på rett over 20 millioner kroner, eller tilsvarende nesten 1000 års formuesskatt. 

Selskapet kan riktignok stige betydelig i verdi over de neste årene, og det kan forklare hvorfor man likevel flytter. Men selv kraftig økt markedsverdi endrer ikke nevneverdig på formuesverdien. For et teknologiselskap som dette vil formuesverdien alltid ligge betydelig under markedsverdien, fordi det ikke er så mye fysiske eiendeler å verdsette. Selv om selskapet en gang i fremtiden blir veldig lønnsomt vil dette være tilfellet, inntil man eventuelt går på børs. Altså vil formuesverdien holde seg lav i mange år fremover. 

Trive utløser med dagens formuesverdi ingen formuesskatt for Schwaiger, og selv med tilføring av 10 millioner kroner i frisk kapital vil skatteregningen være noen titusen, ikke millioner, slik Schwaiger hevdet. 

Å flytte til Sverige utløser derimot betydelig mer skatt enn å bli i Norge. Blir han og en dag selger aksjene, kan formuesskatt og gevinstskatt til sammen bli større enn exitskatten. Men for de fleste rike blir store deler av gevinstskatten aldri utløst, mens exitskatten må betales når man flytter. Sverige skattlegger dessuten også gevinst, så flyttingen fjerner ikke skatten på fremtidig verdistigning. Valget gir dermed en større skatteregning enn det å bli ville gitt. Det tyder på at andre grunner veier tyngre, som de to andre han selv nevner: tilgang på kapital og talent.