Norsk Motor Import i Førde avvikler driften etter nyttår, og eier Roy Valvik peker på formuesskatten som hovedårsak. Det kom fram i et intervju med Firda 31. oktober. Valvik mener store verdier i et selskap ikke betyr at eieren har penger tilgjengelig, fordi verdiene er bundet i varelager og andre eiendeler. Han sier at han ville betalt mer i skatt enn han har i inntekt hvis han ikke hadde overført aksjer til barna sine, og at formuesskatten ville vært den samme selv om selskapet tapte 100 millioner kroner i året. Han advarer også om at utenlandske eiere har en fordel fordi de slipper skatten. De 17 ansatte har fått tilbud om å følge virksomheten til et selskap i Drammen. Det er lett å forstå fortvilelsen når en livslang familiebedrift stenger, men stemmer forklaringen?
Vi har sett nærmere på hva Norsk Motor Import har tjent, tatt ut i utbytte og hatt på konto de siste ti årene, hva eierne betaler i formuesskatt, og om påstandene om inntekt, tap og utenlandsk konkurranse holder mål.
Beregnet årlig formuesskatt ved en eier:
241 496 kroner
Nødvendig utbytte for å betale formuesskatten:
388 507 kroner
Snitt utbytte/konsernbidrag:
1 595 000 kroner
Årlig blir det i snitt tatt ut:
4,1 ganger mer enn nødvendig for å betale formuesskatten
Det er lett å sympatisere med Roy Valvik. Han har bygget opp Norsk Motor Import siden 1980-tallet, og nå mister 17 ansatte jobben i Førde hvis de ikke flytter til Drammen. I denne analysen skal vi likevel forsøke å ikke bli påvirket av følelser, men se på argumentene og fakta som blir gitt, og vurdere dem opp mot offentlig tilgjengelig informasjon. Artikkelen oppgir omsetning og driftsresultat, men ingen tall for formue, formuesskatt, utbytte eller kontanter, så vi har hentet dette fra regnskapene.
Hovedargumentene i artikkelen er:
Formuesskatten er den største utfordringen og hovedårsaken til at driften avvikles.
Verdiene kan være bundet i varelager og andre eiendeler, så eierne må tappe selskapet for å betale skatten, og selskapet får ikke investert.
Uten å overføre aksjer til barna ville eieren betalt mer i skatt enn han har i inntekt.
Formuesskatten ville vært den samme selv om selskapet tapte 100 millioner kroner i året.
Utenlandsk-eide konkurrenter kan ha skattemessige fordeler, og ingen nordmann vil kjøpe seg inn i en skatteregning.
For å vurdere situasjonen i selskapet og om formuesskatten er et problem, har vi brukt proff.no til å hente ut regnskapstall for Norsk Motor Import AS, NMI Bygg AS og Online MC AS. Alle tre selskapene er en del av Valvik AS-konsernet. Online MC AS er et heleid datterselskap av Norsk Motor Import AS. I 2019 ble eiendommen Norsk Motor Import driver fra, skilt ut i NMI Bygg AS gjennom en fisjon.
Vår vurdering er at det er de tre selskapene som samlet utgjør virksomheten (heretter kalt virksomheten).
Når vi skal vurdere hvor mye eierne faktisk henter ut av virksomheten, er det utbyttene som går fra virksomheten til eierne som er relevante. Verdiene i virksomheten danner også grunnlaget for beregningen av formuesskatten.
Vi har sett hvor mye utbytte som hentes ut av virksomheten, og hva den samlede egenkapitalen er. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi (med noen justeringer), og for virksomheten har verdien vært stigende i hele perioden vi har sett på. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 14 millioner kroner i 2016 til ca. 62 millioner kroner i 2025. 62 millioner kroner i selskapsverdi utløser en formuesskatt på rundt 510 000 kroner. Ser vi på regnskapet til virksomheten, er utbyttet som er tatt ut, rett under 1,6 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene. Det ble ikke tatt ut utbytte i 2024 eller 2025, samtidig som virksomheten hadde 28,5 millioner kroner i bankinnskudd ved utgangen av 2025.
Til slutt har vi kjørt et scenario der vi øker bokført eiendomsverdi med 50 prosent for å fange opp mulig undervurdering av eiendom selskapet eier. I grafen under har vi sett på hvor mye utbytte som må hentes ut for å betjene formuesskatten. Den med økt eiendomsverdi er kalt «høy verdi», mens den som bruker verdien slik den er i regnskapet, er kalt «lav verdi». I tillegg viser grafen det faktiske utbyttet, slik at man enkelt kan se om det hentes ut mer enn nødvendig for å betale formuesskatten.
Denne grafen sammenligner penger tatt ut av virksomheten med det som er nødvendig å ta ut for å kunne betjene formuesskatten. Grafene og dataen bak kan hentes ut her. Den siste stolpegruppen viser snittet for de siste ti årene.
Påstand 1:
Formuesskatten er den største utfordringen og hovedårsaken til at driften avvikles.
Svar:
Om en bedrift skal drives videre, avgjøres vanligvis av forventet aktivitet og lønnsomhet, ikke av formuesskatt. Virksomheten er godt lønnsom, med et årsresultat på 11,6 millioner kroner i 2025, og hadde 28,5 millioner kroner i banken ved utgangen av året. Utbyttet de siste ti årene har i snitt vært 4,1 ganger høyere enn det som trengs for å betale formuesskatten. Formuesskatten forsvinner heller ikke ved at driften avvikles. Verdiene blir værende hos eierne, og formuesskatten betales av dem uansett om pengene står i en bedrift i drift eller på en bankkonto.
Påstand 2:
Verdiene kan være bundet i varelager og andre eiendeler, så eierne må tappe selskapet for å betale skatten, og selskapet får ikke investert.
Svar:
Regnskapet viser at det de siste ti årene i snitt er tatt ut 1 595 000 kroner i utbytte i året, mens det som trengs for å betale formuesskatten, er 388 507 kroner. Når eierne tar ut over fire ganger mer enn skatten krever, er det vanskelig å argumentere for at det er formuesskatten som tapper selskapet. Egenkapitalen har i samme periode økt fra ca. 14 til ca. 62 millioner kroner, så det meste av overskuddet er holdt igjen i virksomheten. Eieren må betale formuesskatt av hele formuen, også varelageret. Det er varelageret som skaper inntektene, og tallene viser at formuesskatten er liten sammenlignet med det virksomheten tjener. Vil du lese mer om hvorfor det ikke er lurt å fjerne skatt på arbeidende kapital, kan du gjøre det her.
Påstand 3:
Uten å overføre aksjer til barna ville eieren betalt mer i skatt enn han har i inntekt.
Svar:
Vi har regnet på hva skatten ville blitt om én eier hadde eid hele virksomheten, uten annen formue, gjeld eller inntekt. Med en lederlønn på 983 000 kroner og et utbytte på 1 595 000 kroner, som er snittet de siste ti årene, blir inntekten rundt 2,6 millioner kroner. Skatt på lønn utgjør rundt 305 000 kroner, skatt på utbytte rundt 604 000 kroner og formuesskatt rundt 512 000 kroner med 2025-verdiene. Samlet blir skatten rundt 1,4 millioner kroner, og eieren sitter igjen med rundt 1,2 millioner kroner etter skatt.
I tillegg kommer verdistigningen i selskapet, som også er inntekt for eieren, selv om den ikke tas ut. Verdien har i snitt økt med rundt 5,1 millioner kroner i året de siste ti årene. Den samlede inntekten er altså rundt 7,7 millioner kroner i året, mot en samlet skatt på rundt 1,4 millioner kroner. Påstanden stemmer ikke.
Påstand 4:
Formuesskatten ville vært den samme selv om selskapet tapte 100 millioner kroner i året.
Svar:
Denne påstanden er feil. Formuesskatten beregnes av selskapets verdi, og et underskudd reduserer verdien. Med en egenkapital på 62 millioner kroner ville et tap på 100 millioner kroner visket ut hele verdien, og formuesskatten på aksjene ville falt til null.
Påstand 5:
Utenlandsk-eide konkurrenter kan ha skattemessige fordeler, og ingen nordmann vil kjøpe seg inn i en skatteregning.
Svar:
Formuesskatten betales av eieren, ikke av bedriften. Den påvirker ikke prisene, kostnadene eller konkurranseevnen til virksomheten, bare hvor mye eieren sitter igjen med. Utenlandske eiere slipper heller ikke unna skatt. De betaler skatt på formue i hjemlandet, bare på andre måter, og Norge havner omtrent midt på treet i sammenligningen. Les mer i vår analyse Null skatt for utenlandske eiere?
En nordmann må betale formuesskatt av formuen sin uavhengig av hvor pengene plasseres, så formuesskatten er ingen grunn til å la være å kjøpe et selskap som dette. Unoterte selskap er tvert imot attraktive, fordi formuesverdien ofte er lavere enn markedsverdien. Det er heller ikke riktig at ingen nordmann vil kjøpe seg inn. Agenturene, varelageret og de ansatte går til Kellox AS i Drammen, som er heleid av et norsk selskap, og store deler av virksomheten føres videre der. Hvorfor eieren ikke fikk solgt en andel av selskapet, er vanskelig å si, men det er ingen grunn til å tro at formuesskatten har vært en faktor i det regnestykket.
Når eierne de siste ti årene i snitt har tatt ut over fire ganger mer i utbytte enn det som kreves for å betale formuesskatten, er det vanskelig å hevde at skatten er en belastning for virksomheten. Norsk Motor Import er godt lønnsom, hadde 28,5 millioner kroner i banken ved utgangen av 2025, og verdien er firedoblet på ti år. Formuesskatten er liten sammenlignet med det virksomheten tjener, og den forsvinner ikke ved at driften avvikles.
Det er forståelig at det er tungt å legge ned en bedrift man har bygget opp gjennom hele livet, og at det rammer de 17 ansatte i Førde. Men regnskapene viser at formuesskatten ikke kan forklare avgjørelsen. Årsaken må ligge et annet sted.
I tillegg til saken i Firda har følgende saker omtalt Norsk Motor Import og formuesskatt: